Til hovedinnhold

”Vi er sykere vi som jobber her enn de som bor på sykehjem andre plasser”.  (Utsagn fra en av de intervjuede enhetslederne i undersøkelsen.) Illustrasjonsfoto: SINTEF / Geir Mogen.

Det viser en undersøkelse SINTEF har gjennomført i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter og konsulentfirmaet Exonero.

Undersøkelsen viser samtidig at god ledelse og åpne kommunikasjonskanaler begge veier mellom sykehjem/hjemmetjenesten og ledere oppover i kommunen, forebygger sykefravær i pleie- og omsorgstjenestene.

Dette gjelder selv i økonomisk hardt pressede kommuner.

De viktige signalene
– I kommuner hvor signaler fra ansatte ikke tas på alvor, er risikoen for sykefravær, dårlig arbeidsmiljø, konflikter og økt turnover ekstra høy, sier prosjektleder Solveig Osborg Ose som er forskningsleder ved SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling Helse. 

– Ikke et kvinneproblem

Gruppe med høyt sykefravær
Forskningsprosjektet "Inkluderende arbeidsliv i kommunene'  belyser mange forhold knyttet til sykefravær, ledelse, samarbeidsforhold og arbeidsmiljø ved de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.

Som ”vindu” inn mot sektoren har forskerne brukt både nasjonal statistikk pluss intervjuer av nærmere 90 ledere, inklusive ordførere og rådmenn, og representanter for ansatte i seks utvalgte kommuner.

Sykehjem og hjemmetjenester sysselsetter henholdsvis 73 000 og 53 000 personer, og sykefraværet er stabilt høyt.

I faresonen ved anstrengt økonomi
Den ferske undersøkelsen dokumenterer at anstrengt kommuneøkonomi går på helsa løs for pleie- og omsorgspersonell i kommunene det gjelder.

Analysene viser at de 210 kommunene som i løpet av de ti siste årene har vært på den såkalte ROBEK-lista – det vil si vært så gjeldstynget at de må ha godkjenning fra staten for å ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler – systematisk har høyere sykefravær i pleie- og omsorgssektoren enn det andre kommuner har.

Skoleansatte rammes mindre hardt
– Samtidig ser vi at ansatte i barnehage, skoler og SFO ikke rammes like hardt når kommunens økonomi skranter, selv om vi finner at sykefraværet i grunnskolen også er høyere i ROBEK-kommunene.

– At sammenhengen er svakere for skoleansatte, kan skyldes at det i større grad finnes nasjonale nasjonale standarder for bemanning i undervisningssektoren. I pleie- og omsorg, derimot, finnes det ikke slike standarder som setter grenser for hvor mye en kommune kan kutte i bemanningen, sier prosjektleder Ose. 

– Evner ledelsen å se helheter og gjøre klare prioriteringer, sitter den med en nøkkel som gjør det mulig å redusere sykefravær ved sykehjem og i hjemmetjenesten, sier prosjektleder Solvieg Osborg Ose.

 – Ansatte føler seg overkjørt
 Flere av de som er intervjuet i undersøkelsen tegner det samme bildet av ROBEK-kommunene:

De forteller om en hverdag der ansatte i pleie- og omsorgssektoren føler seg overkjørt av politiske vedtak som gjøres uten at konsekvenser for brukerne og deres egen arbeidshverdag kommer frem.

– Mange mister derfor motivasjonen. De blir slitne og syke av vedtak og kutt som til tider også krangles igjennom, med den ringvirkningen dette igjen får på arbeidsmiljøet og kommunens omdømme, sier Ose. 

Lav bemanning gir høyere sykefravær
De nasjonale analysene i undersøkelsen viser også at kommuner med lav bemanning per innbygger, har høyere sykefravær i pleie- og omsorgssektoren enn kommuner med høyere bemanning.

Ifølge Ose er lav bemanning i mange tilfelle en følge av anstrengt økonomi. Men også når forskerne kontrollerer for ”ROBEK-effekten”, finner de at lavt antall årsverk per innbygger gir høyt sykefravær pleie- og omsorgstjenestene.

Mottiltak finnes
– Men kommuner med skral økonomi er ikke dømt til å toppe sykefraværsstatistikken i pleie- og omsorgs-Norge, understreker Ose.

Les mer om mottiltakene her

 

Her finner du rapporten:
Av Svein Tønseth