I januar fikk EU-prosjektet BEST (Batteries Europe Secretariat) støtte for å fortsette å støtte og styrke det europeiske batteriøkosystemet via nettverket Batteries Europe (ETIP). Det er forskere fra både SINTEF Industri og SINTEF Energi som står bak initiativet, og som vil ta ledende roller og koordinere det tekniske arbeidet i ETIP.

Edel Sheridan i SINTEF (bildet) vil lede de tekniske aktivitetene i Batteries Europe, og som de nylig har fått innvilget støtte til.

I Nepal har bare 70 prosent av innbyggerne tilgang til offentlig strømnett. Med hjelp fra SINTEF-forskere skal flere få sikker tilgang til strøm, samtidig som naturen ivaretas. Det er planlagt vannkraftutbygginger i nesten alle store elver i Himalaya, som omfatter India, Nepal, Bhutan, Pakistan og Kina. Verdensbanken finansierer flere av disse utbyggingene og ønsker samtidig å sikre at tilgangen på energi ikke skal føre til utarming av miljøet. Verdensbanken har bedt SINTEF om å lage et sett med tiltak og råd til myndigheter og vannkraftutbyggere.

Fra venstre til høyre:
Ana Adeva-Bustos og Atle Harby fra SINTEF, Mr. Dinesh Ghimire, Secretary, (Ministry of Energy, Water Resources, and Irrigation) Mr. Pravin Aryal, Joint Secretary (Ministry of Energy, Water Resources, and Irrigation) fra den nepalske regjeringen.

Den 25. mai presenterte forsker Ingrid Snustad hvordan CO₂ fangst fra blant annet søppel kan fjerne CO₂ fra atmosfæren for over 500 barn på Energy:Connected konferansen. De over 500 i salen var 5. og 6. klasser fra Osloområdet. – Jeg håper jeg ga barna litt forståelse for hva det vil si å være forsker, og vise det viktige arbeidet i NCCS, og at kanskje noen av dem kan tenke seg å bli forsker om ti års tid? sa Snustad etter arrangementet.

5. mai fikk NTNU og SINTEF besøk av over 40 personer fra Energi- og vannressursavdelingen i Olje- og energidepartementet. Gjestene hadde en ønskeliste over tema de ville vite mer om. Det ble lagt opp til en mini-forelesningsrekke med noen av de fremste forskerne innen sine fagfelt på NTNU og SINTEF.

SINTEF seniorforsker Ingeborg Graabak presenterte energisystemmodeller og hvilke svar de gir.

I 2022 hadde SINTEF Energi hele 42 sommerforskere, som slår den gamle rekorden (37 sommerforskere), og hele 40 veiledere. Studentene er primært i 3. og 4. klasse i studieløpet, og kommer fra Norge, Belgia, Litauen, USA og Nepal. Det er stor variasjon på studentenes studieretninger.

De kommer fra industriell matematikk, fornybar energi, teknisk fysikk, industriell kybernetikk, energi og miljø, fysikk og matematikk, nanoteknologi, produktutvikling og produksjon, matematikk, industriell kjemi og bioteknologi, bioteknologi, kjemi og miljø, kybernetikk og robotikk.

Den 15. juni hadde SINTEF og NTNU besøk av Energikommisjonen. Energikommisjonen skulle kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.

Energikommisjonen fikk møte forskere fra SINTEF og NTNU, og ble ønsket velkommen av forskningssjef Knut Samdal og leder for NTNU Energi Johan Hustad. De fikk også møte forskere som ga råd basert på resultater fra nasjonale forskningssentre som NCCS, HighEFF, CINELDI, ZEN, NTRANS, NorthWind og LowEmission.

Å erstatte den klima-uvennlige gassen HFK med CO₂ i kjøle- og varmesystemer som for eksempel frysere og varmepumper, vil gi et stort bidrag for klimaet. Det kan spare kloden for en halv grad oppvarming.

13.-15. juni samlet 350 forskere fra hele verden i Trondheim for å dele kunnskap om temaet. Gustav Lorentzen Conference on Natural Refrigerants, er en internasjonal konferanse som ble arrangert for 15. gang.

Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i forbindelse med åpningen av Gustav Lorentzen-konferansen.

Under Arendalsuka arrangerte SINTEF og NTNU et felles energiarrangement: Nordsjøen som løsning på klima- og energikrisen. Nordsjøen har vært en gullgruve for Norge, og vil fortsette å være det om vi utvikler kunnskapsbaserte og bærekraftige løsninger. SINTEF og NTNU presenterte tre råd for hvordan Nordsjøen kan bli en løsning på klima- og energikrisen under Arendalsuka.

NTNU og SINTEF hadde også under Arendalsuka et felles arrangement om forsyningssikkerhet: Hvor sårbart er vårt elektriske energisystem. 

Hele høsten hadde SINTEF en serie med energitips fra energiforskerne på SINTEF-bloggen. Forskerne som har bidratt er Petter Nekså, Hanne Sæle, Stian Backe, Øyvind Skreiberg og Fride Vullum-Bruer. Hensikten var å samle noen av de mest forbrukernære rådene
til folk flest.

Den 5. oktober hadde HYDROGENi offisielt kick-off i Oslo. HYDROGENi er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) dedikert til forskning og innovasjon innen hydrogen og ammoniakk. Målet er å bidra til å bygge en bærekraftig verdikjede for hydrogen. HYDROGENi er et av de største FME-sentrene, med et budsjett på omtrent 530 millioner norske kroner og over 50 partnere fra industri og akademia.

Senteret ledes av SINTEF Energi og har en varighet på åtte år, også SINTEF Industri, SINTEF Ocean og SINTEF Digital er partnere i senteret.

Fra venstre: Anne Borg, NTNU, Nils Røkke, HYDROGENi/SINTEF, Rune Volla, Forskningsrådet, Olje- og energiminister- Terje Aasland, Fionn Iversen, HyValue/ NORCE og Pinar Heggernes, UiB.

For første gang utlyste SINTEF Energi sommerjobbene på høsten fremfor i februar. Grunnen til endringen er for å sikre seg de beste studentene som søker jobb tidlig. I år var det 34 jobber utlyst. Til sammen kom det inn over 340 søknader, som er ny søkerekord.

For å annonsere sommerjobbene delte vi ut boller på Gløshaugen. 200 boller ble delt ut til studentene på under 30 minutter. Fra venstre: Kasper Emil Thorvalsen, Ingrid Snustad og Henrik Strand som alle jobber i SINTEF Energi med sommerforskerprosjektet.

Det er ingen sammenheng mellom vind i nord og sør. Det er gull verdt for norsk havvind, skrev John Olav Giæver Tande, Harald Svendsen, Eirill Bachmann Mehammer, alle fra SINTEF, sammen med Magnus Korpås fra NTNU i en kronikk i DN i november. 

Adm.dir. i SINTEF Energi Inge Gran holdt innlegg om energipriser og energisystemet på Energiforskningskonferansen den 6. desember, i regi av Norges Forskningsråd. Han snakket om hvorfor det har vært vanskelig å forutse de ekstreme strømprisene det siste året. Han snakket også om «energitrilemma», altså at fremtidens energisystem skal ha høy forsyningssikkerhet, ta hensyn til
klima og miljø og vi må få til alt dette til en fornuftig pris.