Vegtransporten i Norge var ikke så veldig mye preget av internasjonalisering før 2004. Da kom en del østeuropeiske land inn i EU og det skjedde samtidig en endring i det regelverket som styrer godstrafikken innenfor EU. Dette førte til at andel godstransport utført av utenlandske kjøretøyer økte fra 16 % i 2003 til 24 % i 2013. Tall fra SSB indikerer også en vesentlig vekst i kabotasjekjøring. Med kabotasje menes nasjonal transport mot vederlag som utføres i et annet land enn der transportøren er hjemhørende. Undersøkelser har vist at lastebiler fra noen spesielle EU land hadde en ulykkesrisiko som var 2,5 ganger høyere enn norske og danske lastebiler. Det ble også funnet at det er minst fire risikofaktorer som er viktige når det gjelder utenlandske operatører som leverer/utfører transporttjenester på veg i Norge:

• Sikkerhetskultur
• Kompetanse, opplæring og erfaring
• Teknologi og utstyr
• Forutsetninger, f.eks. gjennom konkurranse, regler og håndheving av regelverk

Trafikksikkerhet på veg er gjerne knyttet til:

• Førerens adferd hvor atferden er basert på opplæring og erfaring, fysiske egenskaper til sjåføren som alder, syn og hørsel, trafikkultur, belastningen på føreren, overvåking av føreren og håndheving av brudd på regelverket.
• Kjøretøy og last hvor den tekniske status på bussen og lastebil og dens trailer er veldig viktig, så vel som hvordan lasten er plassert og sikret på bilen og tilhengeren. Det er også av en viss betydning at kjøretøyet støtter føreren i sin styring av kjøretøyet, f.eks. Elektronisk stabilitetsprogram (ESP) og traction kontrollsystemer (ETS).
• Infrastrukturen hvor veg geometri, siktavstander og status for vegoverflaten kan ha innvirkning på sikkerheten.

Trafikkulykker er knyttet til en eller flere av de tre punkter ovenfor, og er svært ofte en kombinasjon av to eller tre av punkter, f.eks. en sjåfør har ikke opplæring og /eller har erfaring i håndtering av glatt føre og bilen er ikke utstyrt for vinterforhold. Dette er ofte tilfellet med utenlandske sjåfører og kjøretøy i Norge.

Den europeiske lovgivning som allerede eksisterer skal sørge for at alle europeiske sjåfører oppfyller kravene i de europeiske direktivene og regulering, f.eks. i vedlegg II i direktiv 2006/126 / EF om førerkort. Imidlertid kan ulike nivåer i gjennomføringen av direktiver og forskjellige kulturer føre til at det er noen forskjeller mellom sjåfører fra ulike europeiske land. Ettersom direktiver og regler ikke er mer enn 10 - 12 år vil det ta flere tiår før de europeiske sjåførenes opplæring og utdanning er harmonisert i praksis.

Det er flere direktiver og regelverk som skal sikre en felles og minimum kvalitet for kjøretøyer som brukes i europeiske veinett. Den lovgivende plattformen er til stede, men akkurat som føreropplæring og utdanning er det et spørsmål om gjennomføring og håndheving av direktiver og regelverk. Forskjeller i de nasjonale kjøretøykontrollregimer kan føre til at det er utenlandske kjøretøy i norske veinettet som ikke oppfyller de europeiske minimumsbestemmelser. Norge har også kjøreforhold i løpet av vinteren som kan være ganske utfordrende. Nye norske regler om vinterdekk for både lastebil og trailer og økt kontroll er noen tiltak for å balansere den økte risikoen på norske veier om vinteren.

Kontaktperson: Trond Foss ()