NYHETER

Ny publikasjon i SUPREME

Det er kjent at restråstoff er spesielt utsatt for rask kvalitetsnedbrytning. Likevel vet vi lite om kvalitetsutviklingen som finner sted kort tid etter fangst. Det er også behov for kunnskap om effekten av å sortere ut lever sammenlignet med å benytte hele innmatfraksjonen til eventuell oljeproduksjon om bord. For å øke denne innsikten har SUPREME gjennomført forskningstokt med forsøk om bord på en kommersiell tråler. Arbeidet har resultert i en nylig publisert artikkel med tittelen «Upgrading Marine Oils from Cod (Gadus morhua) On-Board the Deep-Sea Vessels—From Waste to Value». Hovedmålet var å undersøke hvordan sortering og lagringstid påvirker kvalitet, sammensetning og utbytte på olje ekstrahert termisk fra restråstoff fra torsk om bord på en tråler. Det ble ekstrahert olje fra innmat med lever og utsortert lever rett etter fangst og etter lagring ved 4 °C i opptil 6 dager. Resultatene viste at man kan oppnå et signifikant høyere oljeutbytte ved lagring av råstoffet i en dag eller lengre, men at et uønsket emulsjonslag ble dannet etter 4 dagers lagring av innmatfraksjonen. Uavhengig av sortering og ferskhet, var alle oljene rike på omega-3 fettsyrer. Likevel viste resultatene at olje ekstrahert fra hele innmatfraksjonen hadde generelt lavere kvalitet med høyere nivåer av frie fettsyrer og oksidasjonsprodukter sammenlignet med leverolje. Utsortering av lever var imidlertid ikke nødvendig for å produsere olje av høy kvalitet. Både innmat og lever kunne lagres i opptil 2 dager før prosessering og samtidig oppfylle krav til humant konsum. Resultatene demonstrerer et stort potensial i å utnytte restråstoff som i dag går tapt på havet til produksjon av høykvalitets ingredienser til anvendelse i mat. Du kan lese hele artikkelen her

Enzyme Conference 2023

Første uken i februar møttes forskere og næringsliv for å diskutere enzymer under Enzymkonferansen 2023 på Gardermoen. Stipendiat i SUPREME, Line Meidell, presenterte et innlegg med tittelen «Exploring enzymes in marine raw materials”. Hovedfokus var kvalitetsnedbrytning i restråstoff med høy enzymatisk aktivitet, som innmat og lever. Dette råstoffet inneholder mange viktige næringsstoffer, blant annet de helsefremmende omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Enzymer spiller en viktig rolle i nedbrytningen av disse fettsyrene og kan føre til redusert råstoff- og oljekvalitet. Presentasjonen la spesielt vekt på hvordan nedbrytningen fører til en rekke endringer i lipidenes struktur og sammensetning og hvordan disse endringene kan detekteres med analysemetoder som Nuclear magnetic resonance (NMR) spektroskopi. Økt innsikt i når og hvordan slike endringer oppstår er viktig for å optimalisere kvaliteten og sikre økt utnyttelse av råstoff med høy enzymatisk aktivitet.

Phd-studenten på forskningstorget under NorFishing 2022

Fjordåret besto av mange spennende forskningsaktiviteter i SUPREME. Før inngangen av året ble det gjennomført pilotskala testing av enzymatisk hydrolyse av torskehoder på Myre i Vesterålen. Flere forskere fra SINTEF og NTNU deltok for å generere innsikt i muligheter og utfordringer som oppstår ved prosessering av restråstoff i storskala. 2022 har gått med til forsøk også i mindre skala, der bruk av tradisjonelle analysemetoder og utforskning av nyere metoder for analyse av enzymaktivitet og råstoffkvalitet har foregått på laboratoriet. Det startet også opp en ny masterstudent i SUPREME dette året som skal jobbe spesielt med enzymer og hvordan aktiviteten påvirkes av ulike betingelser under lagring og preservering. Deltagelse og formidling på internasjonale konferanser i Norge og utlandet har også vært viktige aktiviteter i 2022 – deriblant ved årets Nordic Lipidforum Symposium, Nor-Fishing, Nordic food forum conference og WEFTA. Formidlingsarbeid vil bli viktig også i 2023, der ferdigstillelse av forskningsresultater og erfaringsutveksling med industripartnere blir viktige hovedaktiviteter i tiden fremover.

Liver and intestines from cod. Photo: Maria Alquiza Madina, NTNU.

Maria, an internship student within the Department of Biotechnology and Foods Science at NTNU, is working with marine rest raw materials and quality analysis. By the end of February, she participated in a cruise on board of Helmer Hansen research vessel. The purpose of the cruise was to measure efficiency and selectivity of different fishing gear set-ups with commercial style fish trawls. The different trials were conducted along the Norwegian coast and fishing grounds in the Barents Sea, mainly focus on cod and haddock. During the cruise, Maria took the opportunity to process cod liver and viscera samples on board to extract oil and also performed storage and quality experiments for the SUPREME project. These experiments will be useful to optimize on board processing of fish rest raw material and also, to better understand how different storage conditions may affect the product quality.

Fersk sei på is fra Trondheimsfjorden. Foto: Rasa Slizyte

ENSILASJEFORSØK

I midten av februar gjennomførte forskere fra SINTEF og PhD-studenten i SUPREME fra NTNU et forsøk på fersk sei. Med ett mål for øyet, nemlig økt utnyttelsesgrad og verdiskapingen fra restråstoff fra hvitfisk, mottok de 250 kg fersk sei fisket i Trondheimsfjorden. Gjennom forsøket ønsker de å undersøke hvordan ulik lagringstid av lever og slo påvirker utbytte og kvalitet på ensilasje. Dette innebærer blant annet gjennomføring av mikrobiologiske analyser, trykkmålinger, måling av pH og videre analyser av oljekvalitet og proteinfraksjonen. Målet er at forsøket skal kunne gi et godt grunnlag for å forstå lagrings- og ensileringsprosessen bedre, samt å bidra til økt produktkvalitet og utnyttelsen av hele fisken. Foto: Line S. Meidell.

Land Meets Ocean Webinar Series

Land Meets Ocean

In September the SUPREME research manager, Guro Møen Tveit, a presentation titled "Increased Utilization and Value Creation from Whitefish Rest Raw Materials". The presentation was a part of the online web seminar series "Land Meets Ocean" arranged by NCE Blue Legasea, NCE Heidener Biocluster, NCE Seafood Innovation and Biotech North. Over a 2 week period the webinar series conducted 4 talks, and had over 500 registered participants.

Our presentation was held on the 11th of September during the session called "Creating New Products of Residual Raw Material". The other two presenters were from the Icelandic Ocean Cluster and Glommen Technology. The presentation and more information about the seminar series is available here, and the video can be seen here (timestamp 34:25).

Presentasjon under ICCC2020 på web

ICCC2020 presentasjon fra SUPREME

Forrige uke ble arbeidet med en artikkel på enzymatisk hydrolyse av fryste torskehoder kalt "ENZYMATIC HYDROLYSIS OF COD HEADS – effect of freezing and thawing on the quality and composition of protein hydrolysates" presentert under konferansen 6th International ICCC 2020 Cold Chain Conference i Nantes, Frankrike. Grunnet Covid-19 ble presentasjonen, som så mange andre, gjennomført via web. Presentasjonen omfattet arbeidet som er blitt gjennom ført i de to forskningsrådsprosjektene CYCLE og SUPREME og omhandlet hvordan frysing, tining og kverning av torskehoder påvirker kvaliteten på proteinpulver ved enzymatisk hydrolyse. Forskningen konkluderte med at det ikke var noen resultater som tydet på at noen av forbehandlingene påvirket kvaliteten, og både frysing og kverning er gode alternativ for preservering av restråstoff om bord på fartøy. Noe som gir mulighet for prosessering av tint råstoff ved land. Artikkelen på 10 sider er utgitt som en del av proceedings fra konferansen.

Møte mellom SUPREME phd og fiskeri- og sjømatministeren

Møte med fiskeri- og sjømatministeren

Vår PhD student Line Meidell snakket som sine erfaringer som Seafood trainee og hennes nye PhD i SUPREME-prosjektet på dag 3 under Nor-Fishing programmet. I tillegg til å bli intervjuet av konferansier Arne Hjeltnes fikk hun også møte fiskeri- og sjømatministeren og hun var med på å avslutte årets konferanse. Vi håper at Lines bidrag vil inspirere flere til å velge høyere utdanning og ta en PhD innenfor områder som kan bidra til bedre utnyttelse av matressursene våre.

Se video fra dag 3 (tidspunkt ca. 01:58) her https://www.nor-fishing.no/se-nor-fishing-2020-digital-her/

Dr. Eva Falch og Dr. Hanne Digre under deres key-note presentasjon på NorFishing 2020

NorFishing 2020

Under årets digitale versjon av Nor-Fishing var Dr. Eva Falch sammen med Dr. Hanne Digre invitert til å holde key-note presentasjonen "Sustainable Seafood handling and processing". Sendingen ble fulgt live av flere tusen registrerte deltakere fra 30 ulike nasjoner. Eva viste tre ulike grønne teknologier for utnyttelse av marint restråstoff; enzymteknologi, membranfiltrering og mikroinkapsellering. SUPREME-prosjektet ble trukket frem som et eksempel på forskningsprosjekt som benytter enzymteknologi, og i den forbindelse informerte hun om vårt kommende forskningstokt i prosjektet. Enzymteknologi er et grønt alternativ for å utnytte og oppgradere uutnyttede biomasser til verdifulle komponenter som lipider og proteiner. Dere kan se innlegget via linken under (Se video fra Dag 2, start tidspunkt ca. 01:44). https://www.nor-fishing.no/se-nor-fishing-2020-digital-her/

NTNU sin "Position Paper on the European Commission`s Farm to Fork Strategy 2020". Foto: NTNU

Farm to Fork

NTNU har utarbeidet et «Position paper on the European Commissions Farm to Fork Strategy» hvor de kommenterer EU sin strategi innenfor matområdet. Farm to Fork er en av satsningene innenfor EUs Green Deal, som vil utløse forskings- og innovasjonsmidler fremover. I dette dokumentet som er oversendt Europakommisjonen er SUPREME prosjektet dratt frem som et eksempel på prosjekter som setter søkelys på underutnyttede ressurser. Du kan lese mer om dette arbeidet her.

Forside presentasjon.

Webinar om enzymbasert foredling

I forrige uke presenterte Eva Falch "muligheter innen enzymatisk foredling a marint råstoff" under et webinar om enzymbasert foredling, prosessvalg og lønnsomhet som ble arrangert av NCE Blue Legasea, Innovasjon Norge, Møreforskning, SINTEF Ocean og NTNU. Her ble også forskningen som gjennomføres i SUPREME prosjektet presentert. Deltagere i SUPREME fra NTNU og SINTEF sitter også i komiteen for de neste webinarene der man går mer inn på enzymatisk prosessering av proteiner og lipider.  Les mer eller se webinaret her.

 

Fryste Torskehoder. Foto:SINTEF

Fryste torskehoder

Fryste torskehoder kan benyttes til å produsere ingredienser til mat og fôr. Forskning gjennomført i SUPREME og CYCLE prosjektene viser at dersom fiskefartøy har tilgjengelig frysekapasitet om bord, så er det mulig å fryse ned hodene om bord. Ved et senere tidspunkt kan en så prosessere hodene på land, uten at dette vil ha en kjent negativ effekt på proteinfraksjonene. Les mer om dette i denne nyhetssaken.

 

Doktorgradsstipendiat i SUPREME Line Meidell

Doktorgradsstipendiat i SUPREME

Line starter som doktorgradsstipendiat på NTNU i mai, der hun skal være en del av SUPREME-prosjektet. Hun har en mastergrad i mat og teknologi fra NTNU, og har det siste året jobbet som Seafood Trainee i Nova Sea på den lille øya Lovund på Helgelandskysten. Der har hun jobbet med arbeid knyttet til bærekraft og klimaregnskap, og kvalitet på laks gjennom hele verdikjeden, fra smolt- og sjøproduksjon til foredling. Lines største motivasjon for å starte doktorgraden er å løse utfordringer som kan skape en mer bærekraftig matproduksjon, der hun tror det ligger et stort potensiale i å optimalisere kvaliteten på restråstoffet ved bruk av ny teknologi. Line har nærmest vokst opp i en gammel losskøyte, og er veldig glad for at noe av forskningsarbeidet skal finne sted på tokt, om bord i en tråler.

Masterstudenten Rikke

Masterstudent i koronaens tid

Hils på Rikke! Hun skriver sin masteroppgave for NTNU i forskerprosjektet SUPREME der hun jobber med å karakterisere enzymer i hvitfisk, spesielt fordøyelsesenzymene. Økt forståelse av hvilke som finnes og hvordan de fungerer vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for hvordan råstoffet best burde ivaretas. I tillegg skal hun utforske ulike hurtigmetoder for å måle enzymatisk aktivitet, som potensielt kan brukes i felt. Viser noen av metodene seg lovende, vil hun være med å utvikle protokoller for disse. Metodene skal være enkle å forstå og bruke, men som så mye annet kreves det lange dager på laboratoriet for å utvikle dem. 

Hun startet på masteroppgaven i januar, og skal levere den neste vår. Hun er altså helt i starten, og virusutbruddet har heldigvis påvirket arbeidet hennes minimalt. Nå får hun god tid på å planlegge forsøkene sine, og har mye spennende litteratur å lese seg opp på. Hun forteller at veilederen gir henne mye frihet og tillitt, noe som er litt skummelt, men aller mest gøy. Forskning skal være eksplorerende og bestå av mye prøving og feiling. Det er dette vi lærer av. Det er så store variasjoner mellom fiskene, både artsspesifikke og individuelle. Ta bare skreien, som kan leve helt ned til 500 meters dyp og jafser i seg det meste den kommer over, inkludert kråkeboller (!) og blekksprut. Dette har naturligvis betydning for hvilke fordøyelsesenzymer som er tilstede til enhver tid. Hun må derfor utføre forsøkene på en måte som tar høyde for dette. Hun vil finne en fellesnevner for å utvikle robuste metoder som kan brukes uavhengig av art, alder, diett, fiskefelt og sesong (for å nevne noen).

Torskefisket er noe av det viktigste vi har i Norge og med det følger et ansvar i bærekraftig forvaltning - for eksempel å utnytte alt vi drar opp på land. Det har blitt gjort store innsatser for å ivareta restråstoff fra hvitfisk siden 70-tallet, noe som reflekterer problemstillingens komplekse natur. Utfordringene er mange og sammensatte, men hver innsats har brakt oss et steg fremover. Med høstede erfaringer og SUPREME sitt lag av så mange kunnskapsrike og engasjerte aktører innen forskning og industri, er hun sikker på at innsatsen vil bringe oss et stort steg fremover. Og hun gleder seg til å slippe til på laboratoriet igjen. Foto: Rasa Slizyte.

Foto: Guro Møen Tveit, SINTEF Ocean

Hvordan er det å jobbe om bord på et trålerfartøy?

Denne uken ble det gjennomført et møte der man gav en kort introduksjon til utforming av fisketrålere og prosessflyt og hvordan det er å gjennomføre forskning om bord på kommersielle fartøy. Med på møtet hadde vi flere studenter fra NTNU som jobber med oppgaver knyttet til SUPREME prosjektet. Studentene har aldri vert om bord på fiskefartøy, og de var svært interessert i alt fra hvordan prosessflyten er om bord, til hvordan man ivaretar HMS. Møtet ga studentene et godt innblikk i fiskeripraksis hos den havgående flåten. Dette er et viktig grunnlag for forskingen deres rettet mot et mer bærekraftig forbruk av havets ressurser. Uformelle møter av denne typen, som bidrar til en kunnskapsutveksling på alle plan, mellom forskere, studenter og industri, er viktig for godt samarbeid og gode resultater.

SOSIALE MEDIUM

SUPREME prosjektet er også aktivt på sosial medium og kan finnes på 

Facebook

Instagram

Foto på denne siden er tatt av NTNU, SINTEF eller PEXELS.