Notatet går gjennom fenomenet smart spesialisering fra tre innfallsvinkler: som en stedsbasert policy for forsknings- og innovasjonsdrevet næringsutvikling, som et teorigrunnlag som underbygger policyutviklingen, og som en omfattende læringsprosess understøttet av tiltak fra Europakommisjonen. Alle regioner i EU har måttet etablere en strategi for smart spesialisering for å få tilgang til finansiering fra strukturfondene. Et viktig element er hvordan drive entreprenørielle oppdagelser av nye utviklingsmuligheter i en region, basert på kombinasjon av eksisterende kompetanse med nyvinninger fra forskningsmiljø. For regioner som er tungt avhengig av naturressurser i sitt næringsgrunnlag, er det spesielt viktig å ta skrittet ut ved siden av disse for å få en mer robust næringsstruktur å bygge sin økonomiske utvikling på.