Sprøytestøping av polymermaterialer ("plast")
Sprøytestøping er en av de viktigste bearbeidingsteknikkene for plast.

Sprøytestøping egner seg for produksjon av artikler med komplisert geometri og høye krav til overflatefinish. Store serier er nødvendig for lønnsom produksjon, da formverktøyene er relativt dyre å framstille.

Sprøytestøpte produkter spenner fra avanserte presisjonskomponenter til enkle forbruksartikler. Norske sprøytestøpte komponenter finnes f.eks. i bildeler, møbler, lamper, elektriske installasjoner, medisinsk utstyr, sportsartikler og emballasje. På websidene til Norsk Designråd vises endel helt eller delvis sprøytestøpte produkter som har vunnet designpriser.

Fleksibiliteten til sprøytestøpeprosessen kan også illustreres med det store spennet i produktenes vekt; fra mikrokomponenter som kan veie ned mot 1 mg til store bildeler på 50-60 kg.

Avanserte sprøytestøpte produkter kan ha mekaniske, optiske eller elektriske funksjoner. V.h.a. flerkomponentstøping kan man integrere forskjellige funksjoner i samme produkt, og dermed unngå mye av montasjearbeidet. Innstøpte elektriske kretser med integrerte (mekaniske) bryterfunksjoner er et eksempel. Holografiske optiske komponenter som kan erstatte linsesystemer er et annet eksempel. Her benyttes teknologi utviklet for optiske media som CD- og DVD-plater (som også sprøytestøpes).

Et vidt spekter av materialer brukes til sprøytestøping, fra billige volumplaster (som f.eks. polyetylen, polypropylen og polystyren), via såkalte tekniske materialer (som f.eks. polyamid ("nylon") og polykarbonat), til dyre spesialmaterialer (som f.eks. polyetereterketon (PEEK)). Det er et stort spenn i prisene på disse materialene; fra under 10 kr/kg til bortimot 1000 kr/kg.

Norsk sprøytestøpeindustri består av totalt ca. 100 bedrifter, men de fleste er svært små. Sprøytestøperne er opptatt av moderne teknologi innen materialer, sprøytestøpemaskiner, data-assistert konstruksjon og produksjon (DAK/DAP), "rapid prototyping", "rapid tooling", verktøykonstruksjon, prosessimulering, kvalitetstyring og logistikk.

Sprøytestøping ble første gang tatt i bruk i Norge i 1936.

 

 


Sprøytestøpemaskin og produksjonsmiljø for komponenter til medisinske/farmasøytiske anvendelser. Maskin fra Engel.


Brikke for medisinsk diagnostikk via mRNA-analyse. Sprøytestøpt av SINTEF for NorChip.


Sprøytestøpt hjerteventil.

Publisert 4. september 2008