Litt info om rapid prototyping (RP), rapid tooling (RT) og rapid manufacturing (RM)

Sprøytestøpere ble kjent med rapid prototyping (RP) allerede på 80-tallet. I begynnelsen var det en metode for å framstille en konseptmodell tidlig i produktutviklingsfasen. Metodene har utviklet seg mht. geometrisk nøyaktighet, overflatefinish og materialenes mekaniske egenskaper. Mange firmaer har spesialisert seg på RP og kan framstille fungerende prototyper f.eks. av en støvsuger ved pussing og lakkering og kombinasjon med andre komponenter. På 90-tallet ble RP-teknologi stadig rimeligere og mange norske sprøytestøpere fikk etterhvert sin egen RP-maskin. 

RP-teknologien har utviklet seg så mye at man nå i mangte tilfeller kan lage fullverdige funksjonelle komponenter. Dette kalles da rapid manufacturing (RM) eller direct digital manufacturing (DDM) For små serier er RM en konkurrent til sprøytestøping. Eller sagt på en annen måte: De to teknologiene utfyller hverandre og en sprøytestøper bør kanskje beherske begge.  

Parallelt med utvikling av RP-maskiner for plast har det blitt utviklet maskiner for metall. For sprøytestøpere har dette vært et hjelpemiddel i verktøybygging. Derfor kalles dette ofte rapid tooling (RT). V.h.a. RT-teknologi kan man lage verktøyløsninger som er "umulig" med konvensjonell teknologi, f.eks. kjølekanaler som snor seg i 3D for å gi en optimal jevn temperatur på verktøyoverflaten. Dette kalles ofte conformal cooling.

Det finnes forskjellige varianter av RP/RM-teknologi. Stereolitografi (SL) ble introdusert i 1987 og var den første kommersielle RP-teknikken ("StereoLithography Apparatus" (SLA) fra 3D Systems). SL gir svært nøyaktige modeller med god overflatefinish. Materialet er vanligvis epoksy (en herdeplast). Lasersintring (SLS = "selektiv lasersintring") er en annen teknikk. Her kan man bruke termoplastiske materialer som nylon (polyamid) og polykarbonat, inklusive glassfiberarmerte materialer. EOS og 3D Systems er kjente leverandører av teknologi for lasersintring. En annen utbredt teknologi er "Fused Deposition Modeling" (FDM) fra Stratasys.

På 90-tallet ble det introdusert maskiner basert på såkalt 3D printing. Disse var raske og rimelige, men forholdsvis begrenset m.h.t. materialer og oppløsning. 3D Systems kom med den første 3D-printeren i 1995. Siden har det kommet modeller (med litt varierende prinsipper) fra bl.a. Stratasys, Dimension (en forretningsenhet i Stratasys), Solidscape og Z Corporation.

Flere av produsentene nevnt ovenfor tilbyr også utstyr for RT. Norske Form-Tek har f.eks. utstyr fra EOS. Andre aktører innenfor RT:

Les mer om RP, RT og RM her:

Publisert 9. september 2008