Til hovedinnhold

Vil redde torskenæringa

Vil redde torskenæringa

Publisert 28. mars 2014

Industri og forskere vil samarbeide om å øke lønnsomheten til produksjon av torsk i Norge. Målet er å tilpasse råvaren til ulike markeders krav fra første stund.

Forskerne i prosjektet QualiFish skal gå til verks med en helhetlig tankegang og følge fisken fra den tas opp av havet til den når markedet. Forskning på matkvalitet, mattrygghet, fangst- og ombordhåndteringsteknologi, sensorteknologi, produksjonslogistikk og marked skal bidra til økt lønnsomhet langs hele verdikjeden og gjøre torskeprodukter tilgjengelig året rundt.

–De største utfordringene for hvitfisknæringen i dag er volumsvingninger gjennom året og forringet kvalitet. Målet i prosjektet "QualiFish" er å bidra til at norsk industri er i stand til å produsere trygge sjømatprodukter av høy kvalitet året rundt, opplyser forskningsleder og prosjektleder Ida Grong Aursand i SINTEF Fiskeri og havbruk.

Jevn leveranse året rundt

En av utfordringene er at Norge må utvikle en hvitfisknæring som i større grad kan levere høykostprodukter til godt betalte og sterkt voksende markeder for sjømat, som for eksempel sushi-markedet.

Det høye lønnsnivået i Norge gjør at vi ikke kan konkurrere med Kina på produksjon som går til lavprismarkeder. En løsning som foreslås i prosjektet er å fryse inn råstoff av topp kvalitet om bord og å videreforedle frosset-tint fisk i Norge.

–Vi ønsker å bidra til en mer bærekraftig og effektiv produksjon av torsk i Norge gjennom utvikle teknologi som gjør det enklere å levere produkter tilpasset de ulike markedenes krav, sier Aursand.

Ny teknologi til vanns og til lands

For å oppnå dette, må greie å beholde den gode kvaliteten på fisken ombord på fartøyene. Dette krever en annen behandling av fangsten:

–Noen hevder at økt tilgang på råstoff med høy kvalitet, krever en overgang til kun linefiske. Årsaken er at linefartøy haler fisken inn en og en, med alle de mulighetene dette gir for å ivareta råstoffkvaliteten. Men vi mener at rasjonell høsting av fiskeressursene også krever bruk av fiskeredskaper som trål og snurrevad. På trålere og snurrevadfartøy landes store partier fisk samtidig. Dette forringer kvaliteten på fangsten, så lenge den behandles som i dag, opplyser seniorforsker Hanne Digre som er en del av prosjektteamet.

– Ved å utvikle materialer, sorteringsrutiner, bufferlagring av levende fisk ombord og automatisert slakteteknologi, er det fullt mulig å oppnå høyeste råstoffkvalitet også på slike båter.

Garn er et av de viktigste redskapene i kystflåten. Redskapet er blant de med de største utfordringene med hensyn til kvalitet på råstoffet. Forskerne mener likevel at de skal kunne hjelpe flåten til å oppnå høy kvalitet ved bruk av riktige metoder og materialvalg.

Ny automatisert produksjonslinje

I tidligere prosjekter finansiert av FHF og Forskningsrådet har SINTEF utviklet automatisk bedøving, bløgging og sorteringssystemer knytta til ulike arter. Disse løsningene vil bli tatt inn i den fullautomatiserte linja som skisseres i prosjektet.

Prosjektet tar også sikte på å utvikle nye løsninger som skal gjøre det mulig for fartøyene å ta vare på store mengder levende fisk før den går inn på produksjonslinja.

Effektiv og automatisert kvalitetssortering på prosesslinja ombord er også nødvendig for å kunne levere riktig kvalitet til riktig marked.

–Landindustrien står ovenfor dilemmaet "være eller ikke være". Utfordringene må løses nå hvis industrien skal ha en framtid. Det er avgjørende å utvikle teknologi som gjør det mulig å tilpasse produksjonen til de ulike markedene. Det er også nødvendig å få på plass fleksibel teknologi som gjør industrien i stand til raskt å tilpasse seg endringer i markedets etterspørsel etter volum og kvalitet, sier forsker Ekrem Misimi, som også er en del av prosjektteamet.

Tining og videreforedling i Norge

For at foredlingsindustrien skal kunne levere produkter etter markedets etterspørsel trenger de tilgang til råstoff av høy kvalitet året rundt. Det finnes to hovedstrategier for å nå dette målet; fangstbasert akvakultur hvor villfisk plasseres i merder og slaktes ut etter behov, eller videreforedling av frosset og tint råstoff.
- Å utvikle metode og teknologi for optimal tining av kvalitetsråstoffet som landes er en av de viktigste oppgavene i prosjektet, sier Aursand. Hvis man knekker denne koden gjør det den norske fiskeindustrien i stand til å levere topp kvalitet produkter året rundt.

Utnytte hele fisken til mat

Når råvarene behandles på hjemmebane, vil en bonus med utviklingen bli at foredlingsindustrien også får økt tilgang på restråstoff. Dette er en stor gevinst med tanke på det skrikende behovet etter råstoff til fôr i oppdrettsnæringen. Det vil derfor kunne føre til fôrnæringen får løst en av sine største utfordringer. Men, restråstoffet kan også benyttes til mer høyverdige produkter og gå inn som ingredienser i mat. Dette vil kunne føre til at en ny næring etableres i Norge.

Politisk drahjelp

På grunn av lav lønnsomhet de siste åra har det vært stort politisk fokus på hvitfisknæringa i Norge.
– Økt lønnsomhet i foredlingsindustrien vil gi verdiskaping langs kysten, og er i tråd med regjeringens visjon om at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon, sier Aursand.

Prosjektet har bred industriforankring. Det er etablert en industriarena som jobber tett opp mot forskningspartnerne i prosjektet, og det vil bli arrangert åpne QualiFish-dager i løpet av prosjektet hvor alle næringsaktører som ønsker å delta er velkomne. Industrien som er knyttet til prosjektet vil ha en svært viktig rolle som sparringspartner underveis, og det vil bli kjørt demonstrasjoner i fullskala som en siste del i teknologiutviklingen. På denne måten vil SINTEF sikre at løsningene blir implementert i industrien.

Prosjektvarighet:

01.03.2014 - 12.12.2017