Til hovedinnhold

Vil danne landslag for grønn vekst

Vil danne landslag for grønn vekst

Publisert 29. mai 2017

SINTEF, NTNU og Nord universitet trapper opp sin satsing på sirkulær økonomi – kunsten å skape mer verdi ut av mindre ressurser ved gjenbruk og resirkulering – for å styrke konkurransekraften til AS Norge.

Flyfoto av Mo Industripark i Mo i Rana
Mo Industripark i Mo i Rana, nær samarbeidspartner med SINTEF Helgeland, har ambisjoner om å nå opp i verdensklasse på feltet "sirkulær økonomi". Målet er å gjenvinne energi tilsvarende produksjonen i et Alta-kraftverk, pluss øke bruken av biprodukter betraktelig. Foto: Mo Industripark

En sirkulær økonomi er et system som bestreber seg på at alle materialer, produkter og produktdeler skal ha høyest mulig kvalitet og verdi lengst mulig. Dette vil stimulere til mer effektiv utnyttelse av ressurser, blant annet gjennom gjenbruk og gjenvinning av biologiske så vel som tekniske biprodukter, rest-råstoff, overskuddsmasser og gjenstander som tidligere ble sett på som avfall.

Et slikt system vil både sikre råstofftilgang og styrke sysselsetting og verdiskaping, ikke minst fordi det vil føde nye verdikjeder for alt fra vedlikehold og reparasjon til second-hand-omsetning og hjelp til resirkulering og ombruk.

Fordi verdens ressurser er begrensede, anses nettopp sirkulærøkonomien av mange som fremtidens måte å drive næringsliv på. Nå har SINTEF innledet et samarbeid med NTNU og Nord universitet, med en ambisjon om å kvalifisere seg i konkurransen om utnevnelse av nye SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon) og dermed bli et forskningslandslag på området sirkulær økonomi.

I denne prosessen vil de tre partnerne knyttet til seg flere samarbeidspartnere, både fra næringsliv og akademia, i inn- og utland.

Mye relevant kompetanse

Forskningsleder Kjetil Midthun ved SINTEF Teknologi og samfunn leder den tverrfaglige strategiske satsingen på sirkulær økonomi i SINTEF.

Han mener de tre potensielle SFI-partnerne sitter på kompetanse som kan gi AS Norge viktig hjelp med omstillingen til en sirkulær økonomi:

– Vi har relevant ekspertise på innovasjon, entreprenørskap og forretningsmodeller, samt spesialister som kan bidra med utvikling og nødvendige analyser både på økonomi-, miljø- og teknologisiden. Sammen dekker vi de fleste delene av næringslivet, et spekter som er bredt nok til at Norge kan sette den sirkulære økonomien ut i livet. For her snakker vi om store næringer som prosessindustrien, fiskeri og havbruk, byggebransjen, ja alle sektorer som produserer og forbruker materialer og produkter!

Plastsortering og sjeldne jordarter

I dag har SINTEF sirkulær økonomi-prosjekter som spenner fra gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller fra skrap til uthenting av verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer fra lakse-avskjær og rapsrester.

Forskningskonsernet har samarbeidet lenge med industriaktører som er aktive innenfor sirkulærøkonomien, deriblant TOMRA som i 40 år har laget løsninger for gjenvinning og resirkulering. TOMRA-automater basert på SINTEF-teknologi sorterer i dag ut 10 millioner tonn plast årlig fra avfallsstrømmer over hele verden for gjenvinning.

Framtidas vinnere

Blir norsk næringsliv "sirkulært nok", vil Norge ha mye å leve av etter oljen, ifølge Midthun.

– De som etterlever sirkulærfilosofien, vil nemlig bli vinnerne i framtidas næringsliv. Industriparken i Mo er et godt hjemlig eksempel på et miljø som er veldig framoverlent på dette feltet, sier forskningslederen.

Tapping av smelteovn hos Glencore Manganese Norway AS i Mo Industripark i Mo i Rana. Bedriften produserer manganlegeringer. CO-gass fra smelteovnsprosessen blir fanget opp og gjenbrukt andre steder i parken. Foto: Mo Industripark

Lønnsom drift og redusert risiko

Nettopp i Mo i Rana arrangerte SINTEF nylig en konferanse om sirkulær økonomi, som også markerte den offisielle starten på satsingen mot en SFI.

Her ligger også det nyetablerte SINTEF Helgeland. Det ene av selskapets to fokusområder er å hjelpe næringslivet i regionen med å styrke konkurransekraft og bærekraft gjennom å fokusere på sirkulær økonomi. Forsker Erik Sælen er blant dem som brenner for den sirkulære økonomien:

– I en verden hvor det blir stadig større press på råvarer og mer og mer fokus på bærekraft, representerer sirkulær økonomi en måte å tenke på som både kan gi lønnsom drift og minske risikoen for endringer i råvaretilgang og råvarepriser. Samtidig bidrar den sirkulære økonomien til økt bærekraft ved at det forbrukes mindre av ikke-fornybare ressurser.

Kontaktpersoner

Navn
Erik Sælen
Tittel
Forsker
Telefon
414 70 186
Avdeling
Helgeland
Kontorsted
Mo i Rana
Company
SINTEF Helgeland

Money, money, money

SINTEFs konferanse i Polarsirkelbyen ("New opportunities for value creation through innovation and research") tiltrakk seg alt fra kommersielle aktører innen bygningsbransjen til forskere innenfor felt som "matindustri" og "forretningsmodeller".

Alexandra Bech Gjørv åpner SINTEFs konferanse i Mo i Rana om sirkulær økonomi ved å synliggjøre SINTEFs ambisjoner på feltet – og ved å invitere til samarbeid. Foto: Erik Sælen / SINTEF

Blant deltakerne var den verdensledende forskeren dr. Walter Stahel fra The Product-Life Institute i Genève. Da han ble spurt om de tre viktigste grunnene for hvorfor selskaper burde satse på sirkulær økonomi, svarte han kort og godt "money, money, money".

Hans arbeid har gjennom de siste tretti år vist hvordan selskaper kan skape betraktelig større avkastning grunnet det reduserte behovet for nye råvarer som sirkulærøkonomien gir.

Nytenkning ved produkters fødsel

Avfallsbransjen blir av mange ansett som sentral i den sirkulære økonomien. Bransjen er definitivt viktig. Christine Tørklep i Norsk Gjenvinning understreket imidlertid at nøkkelen ikke bare lå hos avfallsbransjen, men i et samarbeid i verdikjeden – og spesielt i bærekraftig design når nye produkter blir til.

Sirkulær økonomi handler nemlig om mer enn avfall.

Denne formen for økonomi handler, ifølge SINTEF Helgeland-forsker Erik Sælen, også om å skape mest mulig verdi ut av ressursene ved at det allerede før produktene blir til, fokuseres på at materialene skal gjenbrukes "uendelig mange ganger". Dette gjøres mulig ved samarbeid på tvers av aktører i verdikjedene og nye forretningsmodeller, og muliggjør større verdiskapning fra de samme ressursene.

Bredere dører i rivningsbygg

Det aller tydeligste eksemplet på dette fikk konferansedeltakerne servert fra Owen Zachariasse i entreprenørselskapet Delta Development, en verdensledende aktør innen sirkulær økonomi i bygningsbransjen.

Gjennom samarbeid med rivningsselskaper har selskapet i sine nyeste bygg lagt til rette for at det skal bli enklere å hente ut og skille fra hverandre materialer ut fra bygg ved rivning. Dette er gjort blant annet ved å lage bredere dører for å gi enklere adkomst for spesialutstyr til rivningsklare bygg.

Energigjenvinning a la et Altakraftverk

Ifølge Johan Söderqvist i Celsa Nordic, selskapet som er Nordens største produsent armeringsstål og som baserer seg på resirkulering av skrapmetall, trengs både transparens og utstrakt samarbeid om den sirkulære økonomien skal slå gjennom.

I Norge holder Celsa til i Mo Industripark, som har lang erfaring med å tenke sirkulær økonomi. Gjenbruk av energi og biprodukter har vært en helt essensiell kilde til suksess de siste tiårene i industriparken.

Jan Gabor fra Mo Industripark AS kunne fortelle konferansedeltakerne hvordan det alt i dag gjenvinnes drøye 400 GWh fra industriprosesser, deriblant overskuddsvarme fra smelteovnsprosesser. Innen få år er målet å nå en varmegjenvinning på 620 GWh, energi tilsvarende ett Altakraftverk, pluss betraktelig økt bruk av biprodukter. Dette både for å styrke regionens konkurransekraft og for å bli en grønn industripark i verdensklasse.