Til hovedinnhold

Verpehøns skal få nytt etterliv

Verpehøns skal få nytt etterliv

Publisert 27. februar 2015

Hvert år blir tre millioner verpehøns destruert. Det er ikke bærekraftig nok, mener forskere, som nå vil utnytte hønene til mat, olje og proteiner.

(foto: woodley wonderworks)

Årsaken til at hønene i dag blir avlivet og ikke slaktet til humant konsum, er at det i følge produsentene ikke er lønnsomt nok å kjøre dem til slakt.

Det er nemlig forskjeller i både fasong og størrelse på kylling og verpehøns. Det gjør at slaktelinja må endres dersom man skal benytte det samme produksjonsutstyret. Og det koster penger.

Men nå vil altså forskere gjøre noe med sløsing av denne matressursen:

– Med en økende befolkning i verden og et voksende behov for mat, vil det være ufornuftig ikke å utnytte den ressursen som tre millioner verpehøns representerer på en lønnsom måte, sier forsker Ana Carvajal i SINTEF.

Ifølge Carvajal har interessen rundt høne vært noe økende de siste årene. Blant annet har forsvaret deltatt i et prøveprosjekt for å bruke hønene til mat.

– Men i praksis har det vært vanskelig å finne gode løsninger for å bruke høns til nye matprodukter som er tilpasset forbrukernes krav. Det tar for eksempel lenger tid å tilberede en høne, enn en kylling, sier forskningslederen.

Ingenting skal gå til spille

I dag blir de aller fleste verpehønene gasset og deretter destruert. De fleste hønene ender deretter som bindemiddel i betong, og knappe fem prosent ender som råvare for storkjøkken, blant annet i Forsvaret. For den klassiske hønse-frikaséen er ikke helt død som rett på norske middagsbord, så et par norske produsenter sender sine høner til slakt.

Men hønene inneholder også verdifulle proteiner og oljer.

– En del av prosjektet skal se på hvilke matprodukter som kan produsere fra hønene som i dag slaktes. En annen del skal ta i bruk ulike typer teknologi som blant annet enzymatisk hydrolyse for å utnytte hønene til ingredienser til mat og fôr. Enzymatisk hydrolyse er en enzymdrevet prosess som kan bryte ned råstoffet til oljer og verdifulle proteiner. Proteiner er mangelvare i verden i dag, understreker Carvajal.

Forskernes mål er en bioøkonomisk utnyttelse av de pensjonerte verpehønene, det betyr at ingenting skal gå til spille. Råstoff som blir igjen etter at høna er utnyttet til mat og fôringredienser, kan for eksempel benyttes som jordforbedringsmiddel.

Bruker teknologi fra marin ingrediensindustri

Carvajal og hennes kolleger jobber til daglig med havbruks og fiskeriindustrien. Bransjen har i mange år jobbet med å øke utnyttelsen av marint restråstoff som er tilgjengelig slik at man kan få en økt verdiskapning. Dette er også noe som har blitt et viktig tema hos landbrukssektoren. Kompetanse og teknologi utviklet for marint restråstoff kan benyttes til økt verdiskapning på verpehøns, sier forskeren.

Med seg på laget har hun både Nortura og Norilia, Eggnettverket Jådåren, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, Bioforsk, og Felleskjøpets Fôrutvikling. Med andre ord er det en fagtung allianse som nå tar fatt på verpehønenes etterliv.

Det vi starter med først er å kartlegge hva hønene kan benyttes til. Når vi har gjort det, skal vi se på hvilke teknologier vi kan ta i bruk, slik at dette blir lønnsomt, sier Carvajal.

– I framtiden kan vi for eksempel se for oss at det kan utvikles portable slakterier som kan fraktes til gården, slik at hønene kan avlives både "humant" og forskriftsmessig, uten at de må fraktes noe sted.

Prosjektet er finansiert av Regionalt Forskningsfond Midt-Norge (3,25 millioner kroner) og deltakerne (1 million kroner).

Her kan du se TV2 sitt innslag om avlivingen av norske verpehøns: http://www.tv2.no/a/5254833

Prosjektvarighet:

01.04.2015 - 29.09.2017