Til hovedinnhold

Vann fra alle kanter de neste årene

Vann fra alle kanter de neste årene

Publisert 22. september 2015
Den nye klimarapporten som ble lagt fram i dag, sier at vi først og fremst vil få merke ekstremregn og økt havnivå i Norge fram mot år 2100.
Main intro image
I vår gikk forsikringsbransjen ut og hevdet at de ikke syntes det var riktig at kommunene tillot bygging i områder som er veldig flomutsatte. Trolig vil selskapene om kort tid også nekte forsikring til nye bygg som oppføres i slike områder. Scanpix.

Et samlet korps av forskere advarer mot vann som vil komme alle veier i årene framover. Styrtregn kombinert med fortettet bebyggelse og asfalterte flater, bekymrer da også norske myndigheter. Det såkalte monsterregnet skaper stadig vekk problemer i tettbygde strøk. Ekstremværet er blant annet med på å så tvil rundt ferdighusbransjens framtid.

I Norge ligger nå de årlige forsikringsutbetalingene knyttet til overvann på cirka en milliard kroner hvert år, og tallet er økende.

Styrtregn kan i løpet av et par timer gi samme regnmengde som er vanlig på to måneder. De tette flatene i byene gjør at vannet renner fortere, og det blir større flomsituasjoner enn om vannet var i naturterreng og ble sugd naturlig opp i grunnen.

NVE uttaler at det blir nødvendig å lære mer om hvordan vann oppfører seg i byene, og kravene øker nå til fleksible valg av løsninger og tilpasning til klimasoner.

Forsinke vannet

Cecilie Flyen Øyen ved SINTEF Byggforsk forteller at avløpsnettene i byene jevnt over er altfor puslete til å ta unna for de stadig økende vannmassene. Rørnettet er samtidig så tett vevd inn i infrastruktur og bebyggelse at det er vanskelig å bytte ut. Og ofte er mye av kritisk infrastruktur lagt i samme grøft og kan slås ut samtidig.

– I stedet for bare å satse på at vannet skal renne ned til lukkede rørledninger, vurderer nå bykommuner og utbyggere en mer åpen, lokal håndtering av overvannet. For å unngå flomtopper må vi forsinke vannet så mye som mulig. Dette gjør vi med å velge løsninger som holder igjen vannmengdene. Norske boligutbyggere kan for eksempel få krav om å anlegge regnbed, takhager og beplantning som suger vann.

Kommuner og byggerisiko

Det er en fordel at kommunene har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette kan tjene som underlag når nye boligområder skal legges ut.
Cecilie Flyen Øyen har undersøkt sårbarheten i den eksisterende bygningsmassen. Hun har intervjuet fagfolk i utvalgte kommuner om byggeplanlegging og klimatilpasning. Noen er flinke og følger loven. Men mange gjør det ikke.

– Resultatet av manglende fokus på risikoanalyser, kan bli at det blir reist bygninger som ikke er tilpasset et klima i endring. Det kan igjen føre til betydelige skader og utgifter for samfunnet, sier Øyen, og viser til at 11-12 hus som lå for nært elvebredden i Flåm og i Odda, ble tatt av flomvannet i oktober.

Forsikringsselskapene ser nå at klimaendringene tapper dem for penger. I vår gikk bransjen ut og hevdet at de ikke syntes det var riktig at kommunene tillot bygging i områder som er veldig flomutsatte. Trolig vil selskapene om kort tid også nekte forsikring til nye bygg som oppføres i slike områder.

Hus må tilpasses

– Rundt 615 000 norske bygninger er i dag plassert i områder som gjør dem spesielt utsatt for råteskader. I 2100 kan risikoen for råteskader ha utvidet seg til 2,4 millioner bygg. Dette skyldes en kombinasjon av nedbør og temperatur som er ideell for oppblomstring av råtesopp, sier Flyen Øyen. Hun har publisert tallene sammen med forskere fra blant annet NTNU, Multiconsult og Meteorologisk institutt.

Etter å ha undersøkt klimatilpasning og fuktsikring i typehussektoren, er en av konklusjonene til forskerne at norske hus ikke kan utformes likt fra sted til sted. Øyen forteller at de har vurdert fire typehus-case og gjort intervjuer i fem kommuner.

– Både industri og kommuner må i større grad finne løsninger for de forskjellige klimasonene. Byggeskikken bør være lokal og i større grad tilpasse seg det lokale klimaet. Vi har så ekstreme klimatiske forskjeller i landet vårt at husene ikke kan utformes likt fra sted til sted. Vi trenger anvisninger som legger mer vekt på de geografiske forskjellene, sier hun.

Seniorforsker