Til hovedinnhold

I øvelsen var mellom 300-400 mennesker involvert. Rundt hundre var drept og skadet. I tillegg hadde mange opplevd en truende situasjon med behov for oppfølging.

 –I en slik situasjon, blir det viktig at nødetatene har en felles forståelse av situasjonen. For å kunne planlegge transport ut fra et katastrofeområde, forberede mottak inn – og for å redde liv, vil det være nødvendig å få kommunisert videre hvor mange som er skadet og hvor sterkt skadet personene er.

Det er her vi tenker at tekniske systemer kan knytte politi-, helse- og brannmannskap tettere sammen forteller Jan Håvard Skjetne ved SINTEF IKT.

Han er godt fornøyd med øvelsen. –Selvfølgelig oppstår det alltid en del tekniske problemer, men sykehus, ambulanse og andre helseaktører ga uttrykk for at de syntes dette var bra.


Informasjonsbord
Den siste tiden har norske forskere bygget opp et system som gir en visuell oversikt over det som skjer på katastrofeområdet, og denne informasjonen kan deles på de ulike enhetene som innsatsstyrkene bruker – fra lesebrett, pc-er og til større informasjonsbord. På det viset kan informasjon bli tilgjengelig både ute i felten og inne ved etatenes sentraler der innsatslederne kan samles foran bordet– og operere ut fra felles informasjon.

–Informasjonsbordet er et kartbasert system som samler all tilgjengelig informasjon og viser dette på kartet, sier Skjetne

GSIuajo9dKc
Videoen viser informasjonsbordet der SINTEF-forsker Aslak Eide forklarer besøkende. Video: Øystein Lie.


Antall skadde

Også et nytt elektronisk system for å sortere og prioritere sårede – et såkalt triageringssystem à la det norske legevakter bruker i dag, ble testet ut i den store øvelsen utenfor Stavanger.
Det er det tyske forskningsinstituttet Fraunhofer som har laget et lite armbånd som festes på den skadde. Ved hjelp av ulike farger på båndet, kan hjelpemannskap markere grupper av pasienter etter skadenivå. Skadde med røde bånd på armen, haster det fore eksempel med å få til sykehuset.

–Systemet vi snakker om er veldig enkelt, men kan også bygges ut og kobles til puls, EKG etc. Det sentrale her er at alle skadde får en unik ID, sier Skjetne. Slik kan en følge den skadde fra ulykkessted til sykehus. Han viser til helsevesenets utsagn: Er det mer enn fem skadde i en ulykke, tapes oversikten over hvor disse befinner seg og hva som skjer med dem.

Av Åse Dragland

Innslag i andre media:

NRK Rogaland: http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-rogaland/dkro99092513/25-09-2013

NRK P1: http://radio.nrk.no/serie/her-og-naa/dmnh01019213/25-09-2013?Area=#t=41m43s

 

  • FAKTA:
    SINTEF leder EU-prosjektet BRIDGE som startet i 2011 og skal gå i fire år. Dette prosjektet bygger på det tidligere EMERGENCY-prosjektet og involverer partnere fra 14 land.

    Målet er å utvikle tekniske og organisatoriske løsninger for å sikre bedre beredskapsledelse og krisehåndtering i forbindelse med større ulykker og terrorangrep.