Til hovedinnhold

Tare inneholder nemlig mye karbohydrater som er mat for slike organismer. Enkelte av karbohydratene er opplagsnæring for tareplantene. Andre utgjør byggesteinene i ”skjelettet” som holder dem oppe.

Fra tare til bioetanol
Mikroorganismer, som for eksempel gjær, kan omdanne karbohydrater i tare til det flytende drivstoffet bioetanol – som når korn og poteter blir til sprit. For etanol er det vi i dagligtale kaller alkohol.

Flere steder i verden går biler med tilpassede motorer på et blandingsdrivstoff besteånde av 85 volumprosent etanol og 15 prosent bensin (E 85). Mikroorganismer kan i tilegg lage drivstoffet butanol og andre etterspurte kjemikalier av tare.

Fra tare til biogass
Det er også mulig å utnytte bakterier av den typen som finnes i magen til kyr og griser, og få disse til å bryte tare ned til biogass.

Biogass blir til ved naturens egen nedbryting av organisk materiale i atmosfære uten luft, f.eks. i myrer. Den består hovedsakelig av den energirike gassen metan og CO2. Biogass kan blant annet brukes til oppvarming.

Dersom man oppgraderer den, ved å rense den for CO2 og komprimere den, kan biogass oppnå drivstoffkvalitet. Da kan den brukes til drift av skip og kjøretøyer.