Til hovedinnhold

Strenge oppfølgingsregler endrer trolig ikke sykefraværet

Strenge oppfølgingsregler endrer trolig ikke sykefraværet

Publisert 29. april 2013
Tettere oppfølging av sykmeldte var resepten som skulle få sykefraværet ned i Norge. Men tiltaket har sannsynligvis ikke hatt noen slik effekt, ifølge SINTEF-forsker.
Main intro image
Om reglene for oppfølging av sykmeldte ikke har påvirket sykefraværet, har de i alle fall hatt en utilsiktet virkning. Mange ledere sier at byråkratiet knyttet til ordningen har gjort dem mer restriktive på hvem de ansetter. Foto: SINTEF / Tor Høyden

Tett individuell oppfølging av sykmeldte er hovedvirkemiddelet myndighetene og partene i arbeidslivet har blitt enige om for å redusere sykefraværet i Norge.

Endringene i oppfølgingssystemet er forankret gjennom flere endringer i Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven, sist 1. juli 2011.

Men systemet ble innført uten forutgående kontrollerte forsøk som kunne belyse virkningen av de ulike elementene i det. Derfor er det umulig å si noe om hvilken faktisk effekt oppfølgingssystemet har hatt på sykefraværet, ifølge SINTEF-forsker og arbeidsmarkedsøkonom Solveig Osborg Ose.

– Arbeidsgivernes holdning og innstilling, ikke oppfølgingssystemer, vil være avgjørende for å få til et inkluderende arbeidsliv. Derfor bør reglene for oppfølging av sykmeldte endres, i likhet med hele fokuset på sykefravær. Foto: SINTEF

– Arbeidsgivernes holdning og innstilling, ikke oppfølgings-systemer, vil være avgjørende for å få til et inkluderende arbeidsliv. Derfor bør reglene for oppfølging av sykmeldte endres, i likhet med hele fokuset på sykefravær, sier seniorforsker Solveig Osborg Ose.
Foto: SINTEF

Kan ikke sannsynliggjøres
I evalueringen av oppfølgingssystemet, som SINTEF har gjort med finansiering fra NAV Farve (NAVs program for forskning og forsøksvirksomhet), har prosjektleder Ose og kollegene derfor vært henvist til å stille to andre spørsmål:

Er de ulike elementene i systemet for oppfølging av sykmeldte fornuftige? Og kan man sannsynliggjøre en effekt på sykefraværet?

På det siste spørsmålet, svarer Ose “nei”.

Aktørene ser ingen effekt
– Gjennom vår forskning på dette har vi intervjuet over 400 aktører i arbeidslivet og hatt spørreskjema ute blant flere tusen informanter, alt fra tillitsvalgte og daglige ledere, til leger og NAV-ansatte.

– Ingen av disse har observert at de strenge oppfølgingsreglene har gjort noe med lengden på sykmeldingene. Hadde systemet hatt en effekt, burde vel noen av disse ha lagt merke til det, sier Ose, som er en av nestorene innen norsk forskning på sykefravær og inkludering i arbeidslivet.

Regelverket utgjør problemet
SINTEF-rapporten bygger på en tverrfaglig forskningstilnærming. Oppfølgingssystemet for de sykmeldte belyses med ulike samfunnsvitenskapelige metoder.

Ose understreker at oppfølging er et viktig tiltak i arbeidet med å få sykmeldte tilbake til arbeidslivet.

Det er det strenge regelverket rundt oppfølgingsarbeidet, og det tilhørende byråkratiet, hun beskriver som “trolig betydningsløst”.

Tilrettelegging avgjør
Arbeidsgivere som legger til rette for at sykmeldte skal komme tilbake til jobb, eller som  vektlegger forebyggende sykefraværsarbeid, gjør ikke dette fordi strenge regler tvinger dem til å gjennomføre møter og rapportere til NAV, ifølge Ose:

– De gjør det fordi de er gode og flinke arbeidsgivere. For gode arbeidsgivere har ikke oppfølgingsreglene noen annen virkning enn at de skaper mye merarbeid. For dårlige arbeidsgivere har systemet heller ikke særlig effekt. Ingen tvinges til å tilrettelegge eller arbeide forebyggende. Arbeidsgiverne tvinges kun til å avholde møter og rapportere til NAV, påpeker seniorforskeren – og legger til:

– Arbeidsgivernes holdning og innstilling, ikke oppfølgingssystemer, vil være avgjørende for å få til et inkluderende arbeidsliv. Derfor bør reglene for oppfølging av sykmeldte endres, i likhet med hele fokuset på sykefravær.

Utilsiktet virkning
Rapporten viser også at alt byråkratiet knyttet til oppfølgingen av sykmeldte, har hatt en utilsiktet virkning:

Over 40 prosent av lederne i et utvalg på 850 virksomheter, sier nemlig at oppfølgingsreglene har ført til at de har blitt mer restriktive på hvem de ansetter.

Anbefalinger om oppfølging

Er de ulike elementene i oppfølgings-systemet fornuftige? SINTEF-rapporten gir blant annet disse svarene:

  • Oppfølgingsplaner og dialogmøter i en tidlig fase av sykefraværet er viktig, selv om dagens form og innhold ikke er optimal.
  • Bedriftshelsetjenesten er for eksempel ikke så nyttig at den bør være fast deltaker på det første dialogmøtet som avholdes i regi av arbeidsgiveren innen syv ukers varighet på sykmeldingen.
  • Myndighetene og partene har gitt NAV rollen som et kontrollorgan heller enn samarbeidspart. Inkluderingsviljen blant arbeidsgiverne blir svakere, og systemet svekker derfor intensjonene i det mer overordnede samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv.

Helhetlig tilnærming
Intervjuene og spørreundersøkelsene SINTEF har brukt i evalueringsarbeidet, er innhentet gjennom en serie prosjekter som forskningskonsernet har gjennomført i perioden 2009-13.

Svarene er sett i sammenheng med hverandre og med tidligere forskning på feltet.

– Målet har vært å fremskaffe et helhetlig bilde av hvordan det nåværende oppfølgingssystemet fungerer, sier Ose.

– Feil bruk av medisinsk kompetanse
Prosjektlederen bruker rapportens konklusjoner om legenes rolle, til å belyse hva hun legger i helhetsbegrepet.

– Om folk løfter blikket, vil mange se at det er viktigere at fastlegen prioriterer behandling av gamle og syke framfor å bli med på mange dialogmøter med arbeidsgiverne til de sykmeldte. Forskningen vår viser at det ofte ikke kommer noe særlig ut av disse dialogmøtene uansett.

– Det er feil bruk av medisinsk kompetanse at legene skal delta på så mange dialogmøter. I dagens system får legen bøter dersom de uteblir fra et visst antall av disse møtene. Det sier noe om de sterke insentivene som er brukt i dette systemet, sier Ose.

Detaljert lovverk
Innføringen av oppfølgingssystemet har gitt Norge et svært detaljert lovverk på området.

Lovtekstene bestemmer ikke bare hvem som skal møtes på ulike tidspunkt i et sykefraværstilfelle. De gir også føringer for innholdet i – og rapporteringen fra – møtene.

– Problemet er bare at de sykmeldte er svært ulike, og da er det umulig å lage et detaljert system som blir effektivt. Resultatet er mange meningsløse møter og bruk av mye ressurser blant alle aktører, påpeker Ose.

Sykefraværet i Norge

Langtidsutvikling: 

  • Sammenlignet med sykefraværet i 2. kvartal 2001, da den første IA-avtalen ble inngått, har det pr. 4. kvartal 2012 vært en nedgang i det sesong- og influensajusterte sykefraværet på 7,9 prosent.

Utviklingen siste år – tall ikke sesong- og influensajustert:

  • Sykefraværet i Norge gikk opp med 3,8 prosent siste år - det vil si fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012.
  • Det egenmeldte sykefraværet økte med 8,5 prosent, mens det legemeldte fraværet gikk opp med 2,9 prosent.
  • Sykefraværet for menn gikk opp fra 5,0 til 5,2 prosent, mens det for kvinner gikk opp fra 8,3 til 8,6 prosent. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 3,7 og 3,9 prosent.
  • Andelen av sykefravær som varte hele kvartalet gikk opp fra 29,5 prosent i 4. kvartal 2011 til 30,3 prosent i 4. kvartal 2012.
  • Sykefraværet vokste i samtlige sektorer fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012. Sterkest økning hadde kommunal forvaltning , med 5,7 prosent.
  • Statlig forvaltning, inkludert helseforetakene, gikk opp 4,8 prosent, mens fraværet i privat sektor hadde den laveste veksten med 3,1 prosent.
  • Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor med 6,2 prosent i 4. kvartal 2012, mens statlig- og kommunal forvaltning hadde et fravær på henholdsvis 6,7 og 8,8 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Seniorforsker