Til hovedinnhold
 
Fra produksjonen av sensorbrikker. Brikker pakket på skivenivå med et glasslokk over og under seg. Kostnader reduseres ved at alle brikkene på en skive får glasslokk montert samtidig, før stabelen kuttes opp til enkelte brikker. (Foto: SINTEF IKT)
I forskningsprosjektet Wivib samarbeider nå SINTEF med ABB og SKF (svensk kulelagerfabrikk) for å lage vibrasjonssensoren som blant annet skal kunne monteres på maskiner som driver pumper. Unormale vibrasjoner kan være tegn på at en maskin holder på å gå i stykker.

Sensoren er i første omgang tenkt benyttet på maskiner ombord på oljeplattformer, og vil bli montert i pakker hvor det både er et batteri, en antenne og et kretskort.


Overvåking fra land
- Til sammen vil disse komponentene gi oss en sensornode som kan kommunisere trådløst med andre sensornoder og med en sentral enhet. Slik kan man sitte onshore og følge med på hvordan maskinene mange hundre kilometer ut i havet har det, forklarer Maaike Taklo som jobber ved MiNa-laben på SINTEF IKT.

- I dag må oljeselskapene sende personell ut på plattformen for å teste maskinene en etter en der de ikke har kablet opp faste sensorer. 


Mikrosystemteknologi
Sensornodene skal være kostnadseffektive. Derfor er det en fordel å bruke mikrosystemteknologi som generelt gjør masseproduksjon gunstig. Forskerne jobber med silisiumskiver der en mengde sensorbrikker lages samtidig lag for lag. I stedet for å sette ”lokk” på hver brikke en etter en, festes en glasskive over og under alle brikkene samtidig, før skivestabelen kuttes opp til enkeltbrikker.

Sensorene og den trådløse kommunikasjonen har blitt testet ut, og resultatene ser lovende ut.
- Om kulene i kulelageret får feil, oppstår det en høyfrekvent ringelyd, mens maskinene bringer fram en lavfrekvent dunkelyd ved annen slitasje. Den nye sensoren klarer å måle begge deler samtidig, sier Taklo. 

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd via PETROMAKS-programmet som kjøres for oljeindustrien. SINTEF er ansvarlige for å levere sensorbrikkene, mens ABB og SKF er ansvarlige for den trådløse kommunikasjonen og tolkningen av vibrasjonssignalene. Prosjektet startet i 2006 og skal vare ut 2008. Flere oljeselskap, blant andre BP, er konsortiedeltakere og med på å finansiere prosjektet.