Til hovedinnhold

SINTEF-seminar: Norsk tare-dyrking er i gang

SINTEF-seminar: Norsk tare-dyrking er i gang

Publisert 7. desember 2015

–Norge har alle forutsetninger for å lykkes: Store arealer for dyrking, høy kompetanse og eksisterende prosessanlegg. Det er på tide å begynne å tjene penger, sa Jon Funderud i Seaweed Energy Solution på SINTEF-seminar i Oslo 3. desember.

"Vi kan dyrke i feltene rundt laksemærer som er rike på gjødsel, og i tilknytning til vindmøller til havs". Det sa Aleksander Handå, forskningsleder ved SINTEF Fiskeri og havbruk.
"Vi kan dyrke i feltene rundt laksemærer som er rike på gjødsel, og i tilknytning til vindmøller til havs". Det sa Aleksander Handå, forskningsleder ved SINTEF Fiskeri og havbruk.

Samtlige foredragsholdere på seminaret "Tang og tare - verdifullt produksjonspotensial", var enige om at skal Norge greie å skaffe fire millioner tonn marin føde i 2030, blir det nødvendig å dyrke undersjøiske åkre med tang og tare.

Foredragsholderne Jon Funderud fra Seaweed Energy Solutions (t.v.), Aleksander Handå fra SINTEF og Arne Duinker fra NIFES under paneldebatten.

Bredt spekter

–Vi kan finne de beste lokalitetene ved kysten der det er godt med næringssalter. Vi kan dyrke i feltene rundt laksemærer som er rike på gjødsel, og i tilknytning til vindmøller til havs. Det sa Aleksander Handå, forskningssjef ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Han fortalte om samarbeid med industrien, og om hvordan dyrkingen gikk fra små kimplanter til store tareflak på liner i havet. Han trakk også fram at gode bioraffineringsanlegg med et bredt produktspekter var viktig.

–Når man skal sette sammen raffineriet, må man se på produkter med god inntjening - som helseprodukter. Men man må også ivareta det brede spekteret, mente han.

Høstingen må mekaniseres

Jon Funderud fra bedriften Seaweed Energy Solution, støttet dette, men mente den største utfordringen lå i å dyrke tare på en smartere måte enn i dag. Han tror det både må ny teknologi til, mekanisert høsting og dyrking lenger til havs for å lykkes.

Bedriften Seaweed Energy Solution dyrker allerede planter i havet i industriell skala på Frøya, og har en patentert løsning klar. De tester også ut kimplanter på land, og teknikker for å finne de beste stammene.

Industrialisering av taredyrking i Norgev/ Daglig leder Jon Funderud, Seaweed Energy Solutions AS
Industrialisering av taredyrking i Norgev/ Daglig leder Jon Funderud, Seaweed Energy Solutions AS

Næringsrik mat

Arne Duinker fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) avsluttet foredragsserien med et engasjert innlegg om hvordan alger kan tas inn i norsk mattradisjon. Hans personlige favoritt er strimlet, sprøstekt tare drysset oppå fisk. Duinker står også bak formidling til lokale kokker som er begeistret for både smak og næringsinnhold.

Næringsinnhold, smakskomponenter og algenes rolle i en ny mattradisjonv/ Forsker Arne Duinker, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
Næringsinnhold, smakskomponenter og algenes rolle i en ny mattradisjonv/ Forsker Arne Duinker, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

I diskusjonen som fulgte, kom det fram at Handå og Funderud gjerne skulle fått finansiert et større prosjekt på miljøhensyn for storproduksjon av tare, og dette ble behørig adressert til de to representantene fra Nærings- og Fiskeridepartementet og som befant seg i salen.

Dagen etter seminaret kom den hyggelige beskjeden om at SINTEF hadde fått innvilget prosjektet Macrosea fra Norges forskningsråd. Med et budsjett på 25 millioner kroner skal det nå utvikles en "kompetanseplattform for industriell taredyrking".

Sjokolade med tare fra Bygda 2.0 på Stokkøya og diverse snacks fra Nothern Company var satt ut til deltakerne.
Forskningsleder