Til hovedinnhold

Nylig ble det bevist: Promillekjøring i simulator gjenspeiler det som skjer under reell fyllekjøring.

Nå ønsker trafikkforskere i SINTEF å gå et skritt videre:

De vil bruke SINTEF og NTNUs kjøresimulator i kampen mot "pillekjøring" – i første omgang til å finne ut hva innsovningstabletter betyr for folks kjøreferdigheter morgenen etter pille-inntaket.


På biltur innendørs


Trafikk-forsker og atferdsviter Gunnar D. Jenssen i SINTEF sitter i en spesialutstyrt personbil som står innendørs – og helt i ro, omgitt av videoprosjektører og store skjermer. Her kan du dra på lange bilturer i en naturtro grafikkverden.

Se SINTEF-forsker Lone-Eirin Lervåg fortelle om pionerprosjektet viet promillekjøring.

I videoinnslag på TV2 viser hun hvordan en bilfører med 0,9 i promille kjører ned en fotgjenger foran et veikryss – i simulatoren vel og merke!


– Det har lenge eksistert en mistanke om at bruk av innsovnings-tabletter er årsak til mange av avsovnings-ulykkene på norske veier. I denne kjøresimulatoren kan vi avklare hvor mange kjørefrie timer bilførere bør ha etter inntak av slike tabletter, sier Jenssen.


Unik promille-studie

Bakteppet for planene om de nye simulator-forsøkene, er et ferskt norsk pioner-prosjekt viet promillekjøring.

Med seniorforsker Jenssen som prosjektleder har SINTEF, NTNU og Folkehelsa gjennomført det første forskningsprosjektet der personer lovlig har kjørt med promille på norsk jord. Resultatene er akkurat blitt publisert.


Kvalifiserende prosjekt

Forsøkspersoner fikk først kjøre bil på en lukket motorsport-bane i Stjørdal – med tre ulike promillenivå (edru, ca 0,5 i promille og ca 1,0 i promille).  I alle forsøk var alkoholen kamuflert, slik at ingen skulle kjenne om drikken inneholdt alkohol og eventuelt hvor mye.

Så ble de samme forsøkspersonene plassert bak rattet i SINTEF og NTNUs naturtro grafikkbaserte kjøresimulator – etter tilsvarende alkohol-inntak. I simulatoren var motorsportbanen gjenskapt.

– Vi fikk dokumentert at feil-prosenten bak rattet økte i samme takt i simulatoren og på banen etter hvert som promillen steg. Dermed er det klart at kjøresimulatoren vil gi robuste vitenskapelige data også om effekten av andre rusmidler og medikamenter på kjøreatferd, sier Jenssen. 


400 000 brukerdoser

SINTEF vil i første omgang søke om forskningsmidler til simulator-forsøk som skal vise hva ettervirkninger av innsovningstabletter betyr for kjøreatferden.

Fra tunnelforsøk til forskning på ruskjøring: SINTEF og NTNUs kjøresimulator har oppgjennom årene blitt brukt til mange typer trafikk-forskning.

Bildet er fra forsøk der seniorforsker Gunnar D. Jenssen (til høyre) og forsker Kenneth Sørensen studerer hvordan bilførere reagerer på tunnelbrann. Illustrasjonsfoto: SINTEF / Gorm Kallestad


Ifølge opplysninger som seniorforsker Jenssen har innhentet, selges det årlig 400 000 brukerdoser med innsovningsmedisin i Norge.


Økende problem

– Undersøkelser myndighetene har gjort, viser at rus forårsaket av medikamenter og andre rusmidler enn alkohol, er et økende problem i trafikken, sier SINTEF-forskeren.

– Vi ser for oss at vi kan gjøre tilsvarende studier av mange ulike typer medikamenter og rusmidler. Dette vil gi kunnskap som er viktig for utvikling av effektive tiltak mot rusmiddelrelaterte trafikkulykker – ulykker som kan ramme uskyldig tredjepart og brukere både av legale medikamenter og illegale rusmidler.


Unike promille-data

Forsøkene på motorbanen ga for øvrig data om promille-kjøring som er unike i forskningssammenheng:

– Forsøk som likner på våre feltforsøk er tidligere gjort i utlandet, men bare på rett motorveg. Vi så at promillen ga førerne problem med å holde bilen innenfor kantlinja i sving og problemer med å holde kursen på smal og svingete veg, slik vi har mye av i Norge, sier seniorforsker Gunnar D. Jenssen.

Av Svein Tønseth