Til hovedinnhold


Arkeologiske kulturminner framkommer der mennesker har ferdes tidligere. Dette skipsvraket ble funnet under utgravning av et utbyggingsprosjekt i Bjørvika, Oslo. Foto: Norsk Sjøfartsmuseum.

Arkeologien og bygge- og anleggsnæringen møtes like under bakkeplan i forbindelse med gravearbeider, og de to sektorene har allerede gjennom lang tid vært tett knyttet til hverandre gjennom lovverk og praksis. I Norge er over 90 prosent av de arkeologiske undersøkelsene og utgravningene initiert av utbyggingsprosjekter, og skal i henhold til kulturminneloven dermed bekostes av utbygger.

– Vi ønsker med denne veilederen å bidra til økt forståelse på tvers av fagmiljøene. Når to i utgangspunktet svært ulike verdener møtes på en byggeplass, kan det oppstå problemer, og å øke forståelsen vil tjene begge. Med et godt samarbeid i tidlige faser av et prosjekt, kan konfliktpotensialet reduseres og løsningene i byggeprosjektet tilpasses de arkeologiske funnene, sier prosjektleder og forsker Sidsel Jerkø ved SINTEF Byggforsk.

E-læringsprogram
Veilederen er utarbeidet i tilknytning til et E-læringsprogram med grunnleggende informasjon om de to sektorene og samhandlingen mellom dem. E-læringsprogrammet vil være et tilbud innenfor utdanning og etterutdanning av arkeologer og sivilingeniører i Norge, og for sivilingeniører vil dette bli administrert av NTNU. Veilederen kan også leses som et selvstendig dokument, med informasjon om forhold som styrer aktivitetene i begge sektorer.

I veilederen gis det informasjon om arkeologisk sektor beregnet på bygge- og anleggsnæringens aktører og vice versa. Hensikten er å formidle kunnskap som vil være viktig å ha om ”den andre sektoren”. Det gis også det en innføring i lovverket som styrer aktivitetene i begge sektorer. SINTEF Byggforsk planlegger i tillegg å utarbeide to anvisninger i Byggforskserien basert på veilederen.

Reduserte kostnader
Begge sektorer har vesentlige fordeler av gode rutiner for samhandling. Det vil bidra til bedre risikostyring av begge sektorers arbeidsfelt, det vil kunne bidra til at kulturminner blir ivaretatt på best mulig måte, og det kan bidra til reduserte kostnader og færre uforutsette endringer i prosjektene. Bedre rutiner for samhandling gir generelt bedre forståelse og respekt for hverandres fagfelt – noe som også vil tjene samfunnet i bredere forstand.

– Utbygger må betale for alle kostnader knyttet til en utgravning, inkludert rigging og drift av byggeplassen, bruk av maskinelt utstyr, samt HMS og velferdstiltak også for den arkeologiske aktiviteten. Ved å få til en god samhandling på disse områdene vil de totale kostnadene bli redusert. Fra arkeologenes ståsted vil en god samhandling også redusere risikoen for ødelagte kulturminner, sier Jerkø.

ACES
Prosjektet ”Archaeology and Construction Engineering Skills” (ACES) ble etablert innenfor EUs Leonardo da Vinci-program høsten 2007. Formålet var å samle inn informasjon om ”beste praksis” for samhandling mellom arkeologisk sektor og bygge- og anleggssektoren, og deretter utvikle et elektronisk opplæringsprogram med tilhørende veiledere. Prosjektet ble sluttført høsten 2009. Deltakende nasjoner har vært Storbritannia, Polen, Tyrkia og Norge. Fra hver nasjon har det deltatt to partnere – en myndighetsorganisasjon for arkeologi og en forskningsinstitusjon for byggenæringen.

Prosjektleder og fagansvarlig hos SINTEF Byggforsk har vært arkitekt og forsker Sidsel Jerkø. Fagansvarlig hos Riksantikvaren har vært arkeolog Inger Karlberg, og prosjektleder der har vært Margrethe Tviberg.

Rapporten kan kjøpes gjennom SINTEF Byggforsks nettbokhandel.

Forsker Sidsel Jerkø

Web-journalist Kathrine Nitter