Til hovedinnhold

Ingrid Overrein (t.v.) og Gunvor Øie ved SINTEF Fiskeri og havbruk vil automstisere produksjon av copepoder. Foto: Thor Nielsen.

Copepoder er en type dyreplankton. Disse organismene med det merkelige navnet, finnes i et nitti talls ulike arter bare ved norskekysten.

På SINTEF dyrkes det en type som heter Acartia tonsa. De to ivrige kvinnelige forskerne, Gunvor Øie og Ingrid Overrein, har satt seg fore å få utnyttet copepodenes fortrinn i stor skala og har jobbet med dette for øye de siste par årene. De mener at næringsverdien er bedre og mer sammensatt enn i vanlig fôr for yngel, rotatorier.

- Vi tror mye kunnskap kan skaffes til veie om fiskelarvenes krav og utvikling ved å bruke copepoder, sier Gunvor Øie.


Vil automatisere prosessen
Utfordringen har vært å automatisere høste- og renseprosessen.
Skal man lykkes med storskala produksjon,
kreves det store volum av copepoder. Det kreves svære basseng for å få produsert nok egg,
og siden eggene legger seg på bunnen, er det også krevende å få samlet dem opp.

Finansiert av Innovasjon Norge og torskeyngeloppdrettere i Norge har prosjektgruppen på SINTEF oppskalert tankstørrelse, tatt i bruk ny teknologi for høsting av egg og vil i tiden fremover arbeide videre med optimalisert fôring, vannkvalitet og metoder for å filtrere og vaske egg.

Bildet viser to grupper av torskeyngel. Mens gjengen til venstre har fått rotatorier som er det vanligste fiskefôret, har gruppen til høyre blitt foret med copepoder. De er nøyaktig like gamle, men torskeyngelen gitt copepoder er betydelig større.

- Vi samler opp egg hver dag fra en stor tank på tusen liter. I snitt har vi opp mot åtte millioner egg hver dag– og det blir stadig bedre. Utfordringen er å beholde kvaliteten – at de klekkes ut og utvikler seg normalt, forteller Ingrid Overrein. Hun tror miljøet i Trondheim ligger godt an på verdensbasis i produksjon av egg fra denne typen copepoder som i fremtiden kan bli viktige i produksjon av marin fiskeyngel.


 

Produksjon
Gunvor Øie og Ingrid Overrein har også tro på copepodene og et økende marked internasjonalt. De har allerede blitt kontaktet av en tysk forhandler av akvarieutstyr som ønsker å dekke EU-markedet med copepodeegg.

- Vi ønsker å forske for å finne mer om copepodenes fordeler som fôr for marine fiskelarver. Når vi har funnet fram til optimale betingelser for å produsere egg, vil det være naturlig at en fabrikk overtar med produksjon, høsting, lagring og utsending av egg, sier Ingrid Overrein.

- Tenker dere også på akvarieproduksjon?

- Først og fremst tenker vi på torskeyngel og på nye, marine arter som grouper og tunfisk som er vanskelige å avle opp. Det som gjør akvarieoppdrett og det internasjonale markedet interessant, er at det her er snakk om små kvanta – med høy pris. I tillegg er problemstillingen den samme. Startforing av torsk ligner akvariefiskens, og disse to industriene kan ha mye å lære av hverandre, sier Gunvor Øie.

 

COPEPODER FOR AKVARIEFISK

Akvarister verden over konkurrerer om å skaffe seg sjeldne arter. Problemet er at det er svært få produsenter. Mandarinfisken produseres for eksempel bare 3-4 steder i Tyskland og et sted i USA. Dette skyldes at barna til de sjeldne akvariefiskene er vanskelige – og for ikke å si helt umulige - å startfore fram til levedyktighet. Mange har forsøkt og måtte gi opp.

Thomas Engels er opprinnelig tysker. Til daglig kokk er han kokk på Løkken verk, og om natta – rett som det er - fødselshjelper for eksotiske skjønnheter som mandarinfisk, kardinalfisk, sjøhest, gulhodet kjevefisk og klovnefisken Amfibrion Percola.

Han leste om copepodene på nettet, kontaktet SINTEF Fiskeri og havbruk, og er nå innom og henter fôr rett som det er for å bruke i akvariet sitt.

For ei tid tilbake fikk Thomas gratulasjoner fra verdens mest anerkjente og største akvarist i USA, da han klarte å få et helt kull med mandarinfisk til å overleve på tredje forsøk Det var verdensrekord!

- I tillegg til godt håndverk, hundrevis av arbeidstimer, utallige søk på nettet, prøving og feiling, er jeg ikke i tvil om at det er det sjeldne fôret fra SINTEF som har gitt resultater her i kjelleren, sier han.


 

 

 

.