Til hovedinnhold
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen studerer skjermbildet der data fra seismikkskytingen i Hurum kommer opp. Foto: Svein Tønseth
Prosjektet i Hurum inngår i arbeidet som forskere, myndigheter og industri i flere land har startet opp for å utvikle teknologi som kan fange og lagre klimagassen CO2 fra kullkraftverk, gasskraftverk og industri.
 

Viktig klimatiltak
Effektiv CO2-fangst og påfølgende lagring av klimagassen inne i porene i porøse bergarter i undergrunnen, både på land og under havbunnen, anses som ett av flere viktige tiltak mot global oppvarming.

Sammenliknet med størrelsen på disse lagrene, er det svært beskjedne mengder CO2 det er aktuelt å pumpe ned i undergrunnen i Hurum.



10 til 15 tankbillass

En etablering av feltlaboratoriet vil innebære at ca 200 tonn CO2 (10 til 15 tankbillass) skal pumpes inn i porer i det indre av Svelvrikryggen, mellom 100 og 300 meter under bakken.

– Dette tilsvarer 0,015 prosent av den CO2’en som slipper ut gjennom pipa til gasskraftverket på Kårstø i et år med full kraftverksdrift, sier Dillen. Kårstø kan forsyne 175 000 hustander med elektrisk kraft.
 

Studier av overvåkingsmetoder 
Prosjektlederen opplyser at det planlagte feltlaboratoriet i Hurum vil bli brukt til å teste et helt sett av overvåkingsmetoder og videreutvikle dem for CO2-lagring.

Planen er å teste metoder for observere CO2’en nede i undergrunnen og metoder for påvisning av CO2 på overflata.


Regelverk underveis
Et internasjonalt regelverk som skal sikre at lagringssteder velges og drives på forsvarlig måte, er nå underveis.

Lagring av CO2 i undergrunnen er å etterlikne noe naturen viser er mulig når den får olje og gass til å ligge lagret i sine reservoarer i millioner av år. Jakten på lagringssteder for CO2 likner letingen etter olje- og gassreservoar. I begge tilfeller går søket ut på å finne områder med porøse bergarter (for eksempel sandstein) som er dekket av såkalte takbergarter – det vil si tette bergarter.

Området som kan bli feltlaboratorium for overvåking av lagret CO2, ses midt på dette flyfotoet

 


Viktige forhåndsavklaringer
Forundersøkelser er gjort flere steder. Svelvikryggen peker seg ut som det mest egnede stedet i Norge til å teste overvåkingssystemer for geologiske CO2-lagre.

Men før det blir klart om undergrunnen på Hurum kan brukes som feltlaboratorium, skal grundige forundersøkelser gjennomføres.

– Før vi kan etablere noe feltlaboratorium, må vi forsikre oss om at operasjonene ikke vil gi ulemper for noen eller være farlige på noen som helst måte. Viser forundersøkelsen at åsryggen er så godt egnet til formålet som vi tror, pumpes de første kiloene med CO2 ned i undergrunnen i april 2011, sier prosjektleder Menno Dillen. 


Folkemøter
Forskerne som står bak prosjektsøknaden har allerede gjennomført to åpne folkemøter for innbyggere i Hurum der de har informert om de planlagte forsøkene. De ser det som svært viktig å ha en løpende kommunikasjon med folk i Hurum og området rundt, inklusive Svelvik, gjennom hele prosjektet. 


Disse står bak
Prosjektet støttes av CLIMIT-programmet gjennom Gassnova SF, som har ansvaret for statens interesser knyttet til CO2-håndtering, og av Frankrikes kombinerte finans- og næringsdepartement. I tillegg bidrar partnerne i prosjektet med egeninnsats.

SINTEF Petroleumsforskning koordinerer prosjektarbeidet på Hurum. I tillegg deltar følgende institusjoner og selskaper delta i det planlagte prosjektet: NGI (Norges Geotekniske Institutt), Universitetet i Oslo, Schlumberger Stavanger Research, Schlumberger Carbon Services, det franske forskningsinstituttet BRGM, multitnasjonale Bureau Veritas, British Geological Survey, og de franske forsknings- og innovasjonsselskapene Géoscience Montpellier og imaGeau.

Prosjektet har et samlet budsjett på 11 millioner euro (94 millioner norske kroner).

Av Svein Tønseth