Til hovedinnhold

Ny helsevakt – rask og riktig akutthjelp

Ny helsevakt – rask og riktig akutthjelp

Publisert 18. september 2014
Som første norske storby samler nå Trondheim kommune alle akutte helsetjenester ett sted.
Main intro image
I helgene og hver dag når legekontorene stenger dørene sine, trår tjenestene for akutthjelp i kraft. På vaktsentraler rundt om er det folk til rådighet som mottar telefoner og alarmer, ambulerende tjenester innenfor helse psykiatri/rus, og på legevakt. Foto: ThinkStock.

Når bestemor ramler om på gulvet på sykehjemmet, når lille Ida plutselig får 40 i feber en lørdagskveld, og når en narkoman blir oppdaget i forkommen tilstand, ringer man opp Alarmmottaket hos Trygghetspatruljen i Trondheim kommune, Legevaktsentralen eller Kommunal Akutt rus og psykiatriteam.

Nå skal snart alle slike oppringninger om kommunal, akutt hjelp rutes inn til en ny vaktsentral. Systemet her skal fange opp og organisere alarmene slik at de går i rett rekkefølge

Forhåndsdefinerte spørsmålsstillinger skal hjelpe med å sortere henvendelsene til gul, rød eller grønn respons. Fargene gir igjen anvisning til tiltak som utrykning av legevakt eller trygghetspatrulje, om man får time på legevakta, eller kan vente til neste dag. Operatøren vil avklare tiltakene på telefon.

Det er forskere ved SINTEF IKT som i samarbeid med brukere, har skissert et systemverktøy for å motta og registrere telefonhenvendelser, og Siemens skal lage systemet i løpet av et år.

FAKTA:

  • Innen 2016 skal det være etablert en ny tjenestemodell for akutte behov for helse og velferdstjenester i Trondheim kommune i ei Helse- og velferdsvakt (Helsevakt).
  • Den nye helsevakta er en sammenslåing av Alarmmottaket hos Trygghetspatruljen i Trondheim kommune, Legevaktsentralen og Kommunal Akutt rus og psykiatriteam (KART).
  • Telefonnummeret 113 er utenfor kommunens ansvar. Dette nummeret går til AMK sentralen på St. Olavs Hospital.
  • Formålet med anskaffelsen er å gi de ansatte i vaktsentralen et godt verktøy som sikrer riktig beslutning til rett tid ved henvendelser om akutte behov.
  • Det kreves god beslutningsstøtte, registreringssystem, dokumentasjonsmuligheter i pasientjournal, logistikk styring, samt system for god vurdering av pasientene og prioritering av henvendelsene.
  • SINTEF har utarbeidet et verktøy som skal produseres av Siemens i løpet av et år.

Tusenvis av telefoner inn

I helgene og hver dag når legekontorene stenger dørene sine, trår tjenestene for akutthjelp i kraft. På vaktsentraler rundt om er det folk til rådighet som mottar telefoner og alarmer, ambulerende tjenester innenfor helse psykiatri/rus, og på legevakt. Dagens sentraler mottar flere tusen telefonhenvendelser og alarmer hvert år fra folk med behov for helsehjelp og hele døgnet rykker Trygghetspatruljen ut til brukere med trygghetsalarmer.

Utfordringen for operatøren på sentralbordene er å vurdere riktig helsehjelp ved hjelp av god beslutningsstøtte uten at de ser og tar på pasienten. De sikrer oppfølging og avgjør om det skal sendes bil eller ambulanse; om pasienten skal møte opp eller ta kontakt seinere.

Prioritere, vurdere, sortere

De ansatte i vaktsentralene har lenge hatt behov for et godt verktøy som registrerer henvendelsen og sikrer riktig beslutning til rett tid, forteller Klara Borgen i Trondheim kommune.

– Legevakta har ett telefonnummer inn, og operatøren ser ikke i dag hva som befinner seg lengre bak i køen av folk som venter. De ser heller ikke om folk gir opp og kobler seg av linja. Alle henvendelser registreres manuelt- noe som er tidkrevende.

Dokumentasjon av vurderinger

– Dette vil gi god beslutningsstøtte for telefonoperatørene. Verktøyet skal også dokumentere hvilke vurderinger og beslutninger som blir gjort i forbindelse med hver henvendelse. Denne dokumentasjonen vil igjen inngå i journal og videresendes til fastlege, sykehus eller annen oppfølgingsinstans, forteller Nils Brede Moe på SINTEF.

Moe forteller at den nye anskaffelsen også skal dekke behov som vaktsentralen måtte ha for å kunne styre og administrere ressurser som benyttes av de ulike tjenestene – som trygghetspatruljebiler og lege på vakt.

Skal kunne stole på en alarm

Verktøyet skal  dokumentere hvilke vurderinger og beslutninger som blir gjort i forbindelse med hver henvendelse. Denne dokumentasjonen vil igjen inngå i journal og videresendes til fastlege, sykehus eller annen oppfølgingsinstans, forteller Nils Brede Moe på SINTEF.

Verktøyet skal dokumentere hvilke vurderinger og beslutninger som blir gjort i forbindelse med hver henvendelse. Denne dokumentasjonen vil igjen inngå i journal og videresendes til fastlege, sykehus eller annen oppfølgingsinstans, forteller Nils Brede Moe på SINTEF.

Klikk for å åpne

– Det er viktig for folk at de kan stole på alarmene, at alle blir fanget opp og får hjelp. Det har vært episoder i Norge der folk har blitt liggende i et døgn før de har blitt funnet. Dette systemet skal greie å avverge slike ting.

– Innbyggerne i Trondheim og i samarbeidskommunene skal få svar på telefonen innen 10 sekunder når de ringer vaktsentralen. Brukere av trygghetsalarmen skal få svar innen 30 sekunder når de trykker på alarmen og motta hjelp innen 30 minutter for trygghetsalarmutrykning. Systemet vil gi de ansatte en påminnelse når det nærmer seg disse grensene, så ingen skal bli avglemt, opplyser Klara Borgen.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Seniorforsker