Til hovedinnhold

Å finne optimale løsninger når tog forsinkes og endrer alt av opprinnelige planer, er en utfordring.

Enda vanskeligere er det å løse dette innenfor de korte tidsfristene som en togledelse har. Skal tog A eller tog B sendes ut først? Skal tog C bruke plattform 1 eller plattform 2? Og skal tog A vente på forsinket tog B? Med få tog, kan dette la seg løse. Men med et stort antall tog, blir det verre.

På sporet
Artikkelen "An exact decomposition approach for the real-time Train Dispatching problem" av Leonardo Lamorgese og Carlo Mannino, bygger på arbeid som er utført av SINTEF, i tett samarbeid med mer enn seksti representanter fra industrien

At de norske forskerne vant finalen i Como i tøff konkurranse med andre forskningsmiljø, viser at de billedlig talt er på sporet av noe stort. De har vist omverdenen gode løsninger for å samkjøre tog på en optimal måte.


Sentral problemstilling
–Den aktuelle problemstillingen rundt optimalisering av tog, har for tiden stort fokus innen forskningsverdenen, forteller prosjektleder Arnt Gunnar Lium ved SINTEF.

–Den mest krevende delen av prosjektet ser ut til å ha med utviklingen av algoritmer å gjøre. Disse må nemlig være så raske at de i stand til å hjelpe togledelsen med å ta gode, koordinerte beslutninger for mange tog på flere strekninger i løpet av få sekunder.


Gjennom nåløyet
Den samme artikkelen har blitt akseptert av "Area Editor" i Operations Research, det høyest rangerte fagtidsskriftet innenfor operasjonsanalyse.

–Det er gjort flere hundre publiseringer på dette temaet og på tilgrensende problemstillinger. Men så vidt vi kjenner til, så er denne artikkelen den eneste som har kommet gjennom nåløyet, opplyser prosjektleder Lium.

Optimal samkjøring
Målet med SINTEF-prosjektet "Prioritering av tog" er å utvikle et beslutningsstøtteverktøy som skal brukes i operativ togledelse. Verktøyet vil gjøre togledelsen bedre i stand til å samkjøre et visst antall tog på en optimal måte.

I følge ulike studier har en slik bruk av optimeringsverktøy vist seg å være svært effektivt for å redusere problemer knyttet til forsinkelser. Samtidig har også utnyttelsen av eksisterende og framtidig infrastruktur blitt forbedret.

–Om prosjektet lykkes, vil effekten på kort sikt være økt punktlighet. På lang sikt vil det kunne oppnås en mer pålitelig og mer konkurransekraftig jernbane som er i stand til å transportere flere passasjerer og mer gods til lavere kostnad og med bedre punktlighet, sier Arnt Gunnar Lium.

I prosjektet - som støttes av Norges Forskningsråd gjennom SMARTRANS-programmet, deltar også Jernbaneverket, NSB Persontog, Flytoget og CargoNet.

Av Åse Dragland