Til hovedinnhold

Svært syke mennesker med omfattende og sammensatte behov legger beslag på en stadig større andel av ressursene innenfor kommunale tjenester rettet mot psykisk helse. Illustrasjonsfoto: SINTEF / Svein Tønseth

Fra 1999 til 2008 ga staten øremerkede penger til det kommunale tilbudet for psykisk helse.

Da øremerkingen gikk inn i rammeoverføringene til kommunene fra 2009, brukte kommunene 12 136 årsverk på psykisk helsearbeid for voksne og barn. I 2011 hadde tallet sunket til 11 940, viser tallene i Sintefs rapport.

Se innslag på Dagsrevyen 25.03.2013

Rammer barn og unge


Dette ser særlig ut til å ramme tilbudet til barn og unge. Fra 2009 til 2011 ble det brukt 130 færre årsverk på denne gruppa.


Forebyggende virksomhet nedprioritert


SINTEF-rapporten viser også at det forebyggende psykiske helsearbeidet i kommunene blir nedprioritert. Dette som en følge av at kommunene i økende grad gir et tilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser – for øvrig helt i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen.

Det framgår av rapporten at svært syke mennesker med omfattende og sammensatte behov legger beslag på en stadig større andel av ressursene innenfor kommunale tjenester rettet mot psykisk helse.   

Rapporten konkluderer derfor med at det er behov for å vurdere om statlige midler bør tilføres spesifikt til kommunene til forebyggende arbeid. Det å komme tidlig inn mot barn og unge som har høy risiko for å utvikle psykiske helseproblem, bør være et viktig prioriteringsområde.


Av Svein Tønseth