Til hovedinnhold
Naturlige nanoprodukter finnes blant annet i jord, vann og salter fra havsprøyt, mens menneskeskapte partikler er i røyk og sot fra forbrenning.

Den tredje kategorien er de som designes av mennesker på grunn av spesielle størrelses- eller overflateegenskaper. Disse nanopartikler har ulike og enestående egenskaper og  er ment å utføre spesielle jobber på oppdrag fra oss.

Dette er partikler som vi ikke vet hvordan vil oppføre seg i naturen. Andy Booth på SINTEF (bilde) leder prosjektet «The environmental fate and effects of SINTEF-produced nanoparticles» som  er finansiert med egne forskningsmidler.


Forskerne her skal undersøke både hvordan partiklene oppfører seg, og hvordan de påvirker organismer når de slippes ut i det marine miljøet, som i dette tilfellet er definert som jord, elver, sjøer og havet.

Ett av målene med prosjektet er å undersøke om nanopartiklene er giftige for marine organismer, som små krepsdyr og zooplankton. Etter hvert skal også torskelarver og andre større organsimers evne til å tåle nanopartiklene undersøkes.

– Forsøkene vil fortelle oss om de små partiklene vil skilles ut, eller om de vil forbli inne i orga­nismene, og eventuelt hvordan de vil oppføre seg der, forklarer Booth.

Han vi gjerne gjøre klart at ikke alle nanopartikler nødvendigvis er farlige. Mange typer nano­partikler finnes naturlig i naturen og har eksistert helt siden jorda ble dannet. Aske er for eksempel et stoff som har nanopartikler i seg, ifølge Booth.

Her kan du kan lese hele GEMINI-artikkelen om nanoteknologi

Betraktninger fra Norsk Vann BA

Betraktninger fra Teknologirådet

Betraktninger fra Norges Forskningråd