Til hovedinnhold

Modulbygg bedre enn sitt rykte

Modulbygg bedre enn sitt rykte

Publisert 9. februar 2016

Å bygge hus med moduler er effektivt og økonomisk, og trenger ikke forhindre kvalitet, spennende løsninger og god design, konkluderer ny rapport.

Innlegget Modulbygg bedre enn sitt rykte dukket først opp på Gemini.no.

Main intro image
I Bergen står verdens høyeste trehus bygget av moduler. Og huset har naturligvis fått navnet "Treet". Foto: Utlån fra BOB.

BYGG: Problemet med modulbygg er ikke selve metoden, men noen useriøse aktører, hevder en ny SINTEF-rapport laget på oppdrag for Husbanken.

– Rapporten viser at modulbygg ikke har fortjent sitt dårlige rykte. Med en god byggeprosess kan modulbygg være vel så bra som plassbygd, sier forsker i SINTEF Anders-Johan Almås.

FAKTABOKS:

Forskerne har intervjuet byggherrer, arkitekter, utbyggere, entreprenører, driftspersonell, byggherreombud, beboere og byggeiere for å kartlegge fordeler og ulemper med modulbygging.

Her er generelle fordeler som ble påpekt:

* Kort byggetid

* Effektive prosesser

* God kvalitet

* Rent bygg

* God kontroll som følge av innendørs produksjon av modulene

* God FDV-dokumentasjon

* Fast pris som blir holdt

* Smidig prosess

* Føles ikke som modulbygg

* Mye plass for pengene

Her er generelle ulemper eller utfordringer som ble påpekt:

* Noe låst på romløsninger og planløsninger

* Må tenke helt nytt sammenlignet med plassbygde løsninger

* Modulstørrelsene gir begrensninger

* Større arealtap på grunn av doble innvendige vegger i overgang mellom moduler

* Variabel euro-kurs må tas høyde for i planleggingen

* Noe høyere risiko for innvendig riss i overganger og hjørner det første året

* Ofte mer omfattende tekniske anlegg

* Begrensninger for, eller nedprioritering av, estetisk uttrykk for fasade

* Oppsplittet ansvar på grunn av flere grensesnitt

 

Useriøse aktører ødelegger

Rapporten ble laget som en konsekvens av flere kritiske medieoppslag om modulbygg.

– Det stemmer at det var flere prosjekter med feil og mangler, men det var nok heller dårlig prosjektering og utførelse som førte til kritikken. Ikke modulbyggene i seg selv, sier Almås.

Han mener byggemetoden har tiltrukket seg en del useriøse aktører med fokus på å bygge rimeligst mulig.

– Dette fører både til dårlig utført jobb og at byggherren velger standardiserte løsninger som ikke nødvendigvis har gode arkitektoniske kvaliteter, utdyper Almås.

Modulbygg behøver ikke å se ut som kjedelige «skoesker», påpeker han.

– Man kan velge mange spennende løsninger og design. Nesten eneste begrensning entreprenøren har er at modulene må være tilpasset produksjon og transport. Blant annet må de kunne fraktes på trailere.

Uhyre effektiv metode

En stor fordel med å bygge med moduler er at de produseres innendørs med forutsigbare og oversiktlige forhold.

– Innendørs optimaliseres produksjonen. Man trenger ikke å ta hensyn til variasjon i vær, slipper mange logistikkproblemer og har enkel tilgang på verktøy og materialer, sier Almås.

Under modulproduksjonen kan man lage ferdig inventar i rommene, med fliser og interiør. Dersom man støper grunnmur på byggetomten samtidig som modulene produseres vil man kunne montere tette bygg på noen få dager.

– Modulbygg kan være en uhyre effektiv byggemetode. Et prosjekt kan stå ferdig i løpet av noen måneder i stedet for ett til to år, forteller Almås.

Stiller ekstra krav til prosjektering

I Bergen har BOB (Tidligere Bergen og Omegn Boligbyggelag) vist at modulbygg ikke trenger å se ut som en kjedelig "skoeske". Dette trehuset har i tillegg 14 etasjer. Foto: Utlån fra BOB.

I Bergen har BOB (Tidligere Bergen og Omegn Boligbyggelag) vist at modulbygg ikke trenger å se ut som en kjedelig «skoeske». Dette trehuset har i tillegg 14 etasjer. Foto: Utlån fra BOB.

Ulempen med modulbygg er at det er vanskelig og kostnadsdrivende å gjøre endringer på byggeplass, noe som er lettere for plassbygde løsninger.

– Det er selvfølgelig viktig med god prosjektering når det bygges på plass også, men ved modulbygging er den alfa og omega. Når et prosjekt settes i produksjon er det veldig vanskelig å gjøre forandringer, forteller forskeren.

SINTEF-rapporten konkluderer med at bygningstype, lokalklima, logistikk og økonomi er forholdene som bør avgjøre om man bygger med moduler eller på plass.

– Om man har kort frist på et stort prosjekt kan modulbygging være gull verdt. Vel og merke, så lenge det benyttes profesjonelle aktører i alle faser – prosjektering, produksjon, transport, montering og bygging, presiserer Almås.

Kan løse boligmangelen

Vårt klima, supplert med forventede klimaendringer, gjør at det vil være fornuftig å satse mer på modulbygg, tror Almås.

– Siden byggene kan realiseres så raskt tror vi de også kan være med på å løse boligmangelen.

I Norge har noen arkitekter og utbyggere spesialisert seg på modulbygg. Her er både prosjekteringen og oppføringen norsk, men modulene importeres som regel fra utlandet.

– Vi har likevel noen store norske leverandører, men det kan være utfordrende å konkurrere på pris. Likevel tror vi det er potensiale for en stor norsk næring innen modulbygg på sikt.

Modulbyggnæringen i Norge hadde en vekst i omsetning fra 1,4 milliarder kroner i 2002 til 3,9 milliarder i 2008. Den hadde en nedgang i forbindelse med finanskrisen I 2009, men i 2012 var omsetningen igjen opp i 4 milliarder kroner.

Innlegget Modulbygg bedre enn sitt rykte dukket først opp på Gemini.no.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF