Til hovedinnhold

Mindre lakselus med skjørt på merdene

Mindre lakselus med skjørt på merdene

Publisert 8. april 2015
Lakselusa er en plage for både fisk og oppdrettere, og økt kjemikaliebruk har ført til store resistensproblemer. Derfor har forskere og industri gått fysisk til verks for å holde lusa unna fisken, med gode resultater.
Main intro image
Slik ser lakselusa ut i et mikroskop. Bryststykket er bredt og skjoldformet, og brukes som sugekopp. Bakkroppen er smalere, og hos hunnen fylt med egg. Foto: Lars Hamre, Havforskningsinstituttet

LAKSELUS: Laksen er underlagt samme lov om dyrevelferd som husdyr på land. Det betyr at det haster med å finne gode løsninger på det voksende luseproblemet i oppdrettsnæringa.

En fysisk barriere synes å fungere godt mot lusa:

– Vi har gjort forsøk med såkalte permaskjørt på merdene ved flere oppdrettsanlegg. Skjørtene har den egenskapen at de begrenser vanntilførselen til den øverste delen av merden, slik at lusa stenges ute. Det er effektivt fordi lakselus-larvene lever i nettopp de fem øverste meterne i vannsøylen, sier SINTEF-forsker og prosjektleder Andreas Myskja Lien.

Fakta om resistens:

Resistens er arvbar motstandsdyktighet mot et medikament. Begrepet brukes ofte om bakterier som ikke lenger kan behandles med antibiotika. Utvikling av resistens kan skje hos alle sykdomsfremkallende organismer som et resultat av behandling med medikamenter og kjemikalier. Å være resistent betyr at en organisme motstår behandling med et kjemikalie som tidligere har vært brukt til å fjerne organismen. Kilde: Havforskningsinstituttet

Forskere ved lakselussenteret Sea Lice Research Centre (SLRC) ved Universitetet i Bergen oppdaget høsten 2013 at en del stammer av lakselus er blitt resistente mot alle tilgjengelige legemidler.

Det er gode nyheter: For å holde lusemengdene under myndighetenes krav på 0,5 voksne hunnlus per laks, har oppdrettsaktørene tatt i bruk en rekke verktøy. Det brukes blant annet rensefisk som spiser lus, men også flere legemidler. Utfordringen de siste årene er at lakselusa blir stadig mer resistent mot legemidlene.

Billig og miljøvennlig løsning

De nye permaskjørtene, som innretningen heter, er en løsning som både er miljøvennlig og billig:

– Prisen på et permaskjørt tilsvarer omtrent prisen på en runde med avlusning, så det kan være både god økonomi og dyrevelferd i denne løsningen om den brukes under de rette forholdene, sier forskeren.

Løsningen gjør at man kan bruke mye mindre medikamenter, og at man i beste fall kan slippe dette helt.

Permaskjørtet er testet på tilsammen 17 merder hos Sinkaberg Hansen, Ellingsen Seafood, SalmoNor og Lingalaks.

Samtidig er det kjørt modellforsøk i SINTEF sin egen forsøkstank i Hirtshals. Her er skjørtene testet mot påvirkningen av ulike vannstrøm-hastigheter, for å klarlegge hva som må til for best mulig behandlingseffekt.

Fargestoff avslørte lusas “gange”

I feltstudier ble skjørtene testet med fargestoff som simulerte luselarvene. Resultatene viser at lusa kan snike seg under skjørtet og inn i merden, dersom havstrømmene presser den ned i vannsøylen. Allikevel vil skjørtet begrense tilfanget av lus i de aller fleste tilfellene:

test_hirtshals

Dette “skjørtet” holder lakselusa unna den øverste delen av merden, hvor lusa trives best. Det reduserer påslaget av lus uten bruk av kjemikalier. Bildet er tatt under testing i SINTEFs egen forsøkslab i Hirtshals. Foto: SINTEF

Klikk for å åpne

–Resultatene viste at lusepåslaget varierer fra null til 80 prosents reduksjon. I snitt ble lusepåslaget redusert med 54 prosent. Det betyr at skjørtene har svært god effekt noen steder, mens det ikke har effekt andre steder, sier forskeren.

Lokale strømninger avgjør

Forsøkene både i tanken og på anleggene viser at de lokale strømningsforholdene spiller en svært viktig rolle. I områder med kupert havbunn og fjellformasjoner under vann, kan skjørtene være mindre effektive. Det er fordi dette skaper lokale strømninger som gjør at lusa føres rundt i sjøen på en mindre typisk måte.

Vi vet hvilke faktorer som spiller inn på spredningen av lus under bruk av permaskjørt; både saltinnholdet i vannet, lokale strømningsforhold, bunntopografi og fiskens atferd spiller en rolle. Men vi har enda ikke nok kunnskap om hva som skjer og hvorfor. Derfor håper vi at arbeidet med utvikling av permaskjørt blir utvidet, slik at vi kan framskaffe denne kunnskapen og dele den med næringa, sier forsker Andreas Myskja Lien i SINTEF.

SINTEF tror permaskjørt sammen med bruk av rensefisk, kan bli et viktig ikke-medikamentelt verktøy for å kontrollere lusesituasjonen i lakseanleggene i årene som kommer.Prosjektet som nå er avsluttet har vart i tre år, og er finansiert av FHF og partnerne, med en ramme på 12,8 millioner kroner.

Her finner du hele rapporten: http://www.sintef.no/permaskjort