Til hovedinnhold

Mer kraft og laks på en gang i Voss

Mer kraft og laks på en gang i Voss

Publisert 23. juni 2015
"Nei" til kraftverksutvidelse i vernet elv ble til "ja", da forskere konkluderte med at økt kraftproduksjon faktisk vil gagne laksen i elva.
Main intro image
Miljødesign i vassdrag handler om å forene hensynet til laksens behov med ønsker om fortsatt høy vannkraftproduksjon i Norge. Nå skal slik design brukes ved kraftverksutvidelse i Voss. Illustrasjonfoto: Thinkstock

Ved Palmafossen i Voss kommune ligger et gammelt elvekraftverk og ei laksetrapp. Ved å ta bort noe av det frådende vannet i fossen og heller kjøre det inn i turbinen, vil kraftprodusenten gjøre livet enklere for laksen i elva, ifølge forskere i det nasjonale forskningssenteret CEDREN i Trondheim.

Foss med laksetrapp ved siden av

Tiltakspakke skal gi mer kraft fra Palmafossen og samtidig gjøre det lettere for fisk å ta seg opp laksetrappa til høyre i bildet. Foto: SINTEF / Hans-Petter Fjeldstad

Klikk for å åpne

– Gevinsten blir todelt. Det blir lettere for fisken å oppholde seg i kulper nedenfor fossen, og også lettere for den å finne inngangen til laksetrappa. Da får du både mer kraft og mer laks, forklarer Morten Kraabøl, til daglig seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Rødt lys ble grønt lys

CEDREN er Norges forskningslandslag på feltet «miljødesign av fornybar energi», der NINA, SINTEF og NTNU utgjør kjernetroppene.

En fersk tverrfaglig rapport fra biologer og teknologer ved NINA og SINTEF, har nå fått myndighetene til å snu i behandlingen av en konsesjonssøknad fra Voss Energi.

• Rødt lys for planer om å mangedoble produksjonen i elvekraftverket Palmafossen, ble til grønt lys som følge av forslagene til tiltak i rapporten: Mindre vannføring grunnet økt kraftproduksjon, pluss bygging av en ny, forbedret trapp, vil gjøre laksen i stand til å ta seg forbi kraftverket til elvepartier der det i dag er lite laks.

• Da blir det desto viktigere å hindre at laksen går inn i turbinene på tur ned igjen. Forskerne har derfor anbefalt å sette opp en finmasket rist, en såkalt varegrind, foran tunnellinntaket. – Slike fysiske sperrer har ikke vært brukt i særlig grad i Norge før, forklarer SINTEF-forsker Hans-Petter Fjeldstad. Sammen med NINA-duoen Morten Kraabøl og Torbjørn Forseth utgjør han trioen som har utviklet den forskningsbaserte tiltakspakken for Palmafossen.

Trygg vei både opp og ned

Mer kraft fra elvekraftverket Palmafossen

• Voss Energi ønsker å utvide kraftverket, fra en årlig produksjon på 1,8 GWh til 16,3 GWh.

• Det daværende Direktoratet for naturforvaltning frarådet at det skulle gis konsesjon med bakgrunn i potensielle negative effekter for laksen. Det samme gjorde Fylkesmannen i Hordaland.

• Voss Energi fikk avslag, da NVE mente at ulempene ved opprusting og utvidelse av kraftverket var større enn fordelene.

• Yngve Tranøy i Voss Energi ga likevel ikke opp. Han scannet forskningsmiljøet etter løsninger som kunne muliggjøre en utbygging uten at det skulle gå på bekostning av laksen.

• Med forskernes forslag som underlag, klaget Voss Energi på avslaget fra NVE, og saken gikk til Olje og Energidepartementet (OED). Den endte med at OED ga Voss Energi konsesjon.

De foreslåtte tiltakene innebærer at laksen vil ha flere muligheter til å komme seg trygt ned. Det vil si både via flomluker som slipper overflatevann, der fisken kan bli med fossen ned, og via mindre fiskeåpninger ved gitteret foran turbininntaket, som leder fisken trygt ned via et rørsystem. Løsningene kommer også sjøørreten til gode.

Palmafossen ligger i et nasjonalt laksevassdrag som har vært vernet siden 1986. Fra 1905 har det ligget et lite kraftverk der, og i forbindelse med opprusting søkte Voss Energi om å få utvide kraftverket, fra en årlig produksjon på 1,8 GWh til 16,3 GWh.

Men Vossolaksen er en truet storlaksstamme, og lista for å få gjøre endringer i et nasjonalt laksevassdrag ligger høyt. Nå har forskerne klart å overbevise myndighetene om at de skal få fisken trygt opp og ned.

– Det var avgjørende at Fjeldstad, Kraabøl og Forseth kom inn i prosjektet for at vi skulle få snudd saken, sier Yngve Tranøy, prosjekt- og utviklingssjef i Voss Energi.

En vinn-vinn-situasjon

Mange med samme problemstilling har allerede ringt Tranøy. Han mener slik miljødesign har stort potensial.

– Den kunnskapen og det gjennomslaget forskerne har er veldig spennende for bransjen. Det er enkle fysiske innretninger som ikke gjør utbyggingen veldig mye dyrere. En må bare bruke den riktige teknikken. Det er vinn- vinn for alle, konkluderer Tranøy.

NINA-forsker Morten Kraabøl legger til:
– Verden behøver å sikre lokalmiljø og biodiversitet, samtidig som den trenger mer fornybar energi. Det vi har fått til i Voss er vinn-vinn også med tanke på denne doble miljøutfordringen.