Til hovedinnhold

Elektrisitetsproduksjon basert på biobrensel som flis og kommunalt avfall, er nesten ikke-eksisterende i Norge. Bare Oslo og Bergen har avfallsfyrte gjenvinningsanlegg som produserer damp for kraftproduksjon.

– Høy pris på brenselet og lav virkningsgrad har gjort det lite aktuelt å lage kraft av biobrensel i Norge. Det nye prosjektet skal endre dette. Vi skal få femti prosent mer kraft fra ut av hvert kilo brensel, sier SINTEF-forsker Lars Sørum.

Treårig spleiselag
Denne uka går startskuddet for et treårig forskningsprosjekt som Norges forskningsråd, norsk industri og SINTEF har gått sammen om.

Ti millioner kroner legges i potten, hvorav 7,2 millioner kommer fra Forskningsrådet, 1,8 millioner kroner fra ei gruppe på åtte energiselskaper/eiere av energigjenvinningsanlegg og 1 million kroner kommer fra SINTEF.

For disse pengene skal SINTEF prøve ut nye, avanserte forbrenningsløsninger. Utdanning av forbrenningseksperter ved NTNU inngår i prosjektet.

Også fjernvarme i fokus
Løsningene som skal testes ut i det treårige prosjektet, vil også redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene ved energianlegg som leverer fjernvarme – og dermed gjøre slik varme billigere.

Prosjektleder Lars Sørum ved SINTEF Energiforskning sier at Norge må bruke mest mulig av sin tilgjengelige mengde med biobrensel på å produsere nettopp varme.

– Men landet har mer biobrensel tilgjengelig enn det vi kan ta ut i fjernvarme, vedfyring og prosessvarme til industri. Den overskytende delen er det fornuftig å bruke til kraftproduksjon, sier Sørum.

3 TWh ny kraft
Samlet sett har Norge muligheten til å produsere 40 terawattimer (TWh) varme fra biobrensel per år (1 TWh = 1 million kilowattimer). I dag utnytter vi 15 TWh, fordelt med 7,5 TWh på vedfyring og 7,5 TWh på fjernvarme og industriell prosessvarme.

– Av potensialet på 40 TWh er trolig rundt 10 TWh varme disponibel for kraftproduksjon. Med dagens virkningsgrad på 20 prosent, ville dette gi 2 TWh elektrisitet. De mer effektive løsningene vi skal prøve ut, vil gi ytterligere 1 TWh elektrisitet uten å øke brenselsmengden, sier Lars Sørum.

– Totalt kan biobrensel dermed gi rundt 3 TWh elektrisitet på årsbasis i Norge, noe som tilsvarer årsforbruket av energi i ca. 140 000 norske  hustander, eller kraftforbruket til ca. 400 000 enkeltpersoner, sier SINTEF-forskeren.

Nybygging og ombygging
Løsningene som skal testes ut i prosjektet, kan brukes både ved nybygging og ved ombygging av eksisterende forbrenningsanlegg.

I klartekst handler det om oksygen- og/eller nitrogenanrikning av forbrenningslufta, forbrenning med lavt luftoverskudd, forbrenning av lavverdi-brensel og bruk av tilsetninger i brennkammeret for rensing av røykgassen.

Bærekraftig utvikling
Begrepet biobrensel omfatter både rent trevirke, som flis og kapp, og kommunalt avfall.

Trevirke er en fornybar ressurs. Forbrenning av trevirke bidrar ikke til drivhuseffekten så fremt uttaket i skogen ikke overgår gjenveksten. Så lenge denne grensa ikke overskrides, blir CO2 fra forbrenningen bli tatt opp av nye trær. 

Slik er det også med mesteparten av avfallet. Ved miljøberegninger blir det antatt at 75 prosent av avfallet er produkter som stammer fra skogen eller dyrket mark. Denne delen av avfallet er altså en fornybar ressurs – og nøytral når det gjelder drivhuseffekt, såfremt det ikke er rovdrift i skogen.

Av Svein Tønseth