Til hovedinnhold

Solveig Osborg Ose, seniorforsker ved avdelinga Helsetjenesteforskning hos SINTEF Teknologi og samfunn har ledet evalueringsprosjektet som SINTEF har utført på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Foto: Svein Tønseth 

Det sier prosjektlederen bak den ferske evalueringen av IA-avtalen, seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF Teknologi og samfunn.

– I media får naturlig nok de nasjonale målene størst fokus. Men IA-avtalen har hatt en lang rekke mål også på virksomhetsnivå. Evalueringsprosjektet vårt viser at mange virksomheter har gjort en formidabel jobb i sitt arbeid med å nå disse, sier Ose.

Lokale gevinster
Som eksempler nevner hun at mange virksomheter har stilt såkalte IA-plasser til disposisjon for arbeidstakere med spesielle behov, og at mange har laget aktivitetsplaner og satt måltall for de ulike delmålene i avtalen.

– Mange virksomheter jobber systematisk med IA og har fått til å integrere IA-arbeidet i det daglige HMS-arbeidet. Intervjuer og spørreundersøkelser vi har gjort i evalueringsprosjektet viser helt klart at IA-avtalen mange steder har bedret det interne samarbeidet og arbeidsmiljøet, sier Ose.

Avtalen har redusert fraværet 
SINTEFs evalueringsrapport  viser at IA-avtalen på nasjonalt nivå i gjennomsnitt har fått ned sykefraværet med 0,25 prosentpoeng i de virksomhetene som har sluttet seg til avtalen. Det blir understreket at dette er et minimumsanslag.

Funnet strider mot tidligere analyser, som har konkludert med at IA-avtalen ikke har hatt noen effekt på sykefraværet.

Tar hensyn til at utgangspunktet er ulikt
Solveig Osborg Ose påpeker at IA-virksomhetene har knyttet seg til avtalen fordi de har hatt høyt sykefravær i utgangspunktet, og at de derfor har større utfordringer knyttet til sykefravær enn andre virksomheter.

– De tidligere analysene påviser at sykefraværet har endret seg i samme takt ved virksomheter innenfor avtalen og i virksomheter som står utenfor. Men disse analysene har ikke tatt hensyn til at utgangspunktet er forskjellig i de to gruppene. Da blir det umulig å si noe som helst om effekten avtalen har hatt på sykefraværet fordi viktige forutsetninger for å kunne sammenlikne er brutt, sier Ose.

I tillegg har IA-avtalen nå fått virke over lenger tid enn det som var tilfellet da de første analysene ble gjort.

– Store samfunnsøkonomiske gevinster
– En nedgang på 0,25 prosentpoeng høres ikke så mye ut. Er dette egentlig en endring som monner?


– Ja, selv en endring på bare 0,25 prosentpoeng gir store samfunnsøkonomiske gevinster. Samtidig er endringen svært konservativt anslått. Vi har vært nødt til å gjøre det slik, for å unngå at vi fanger opp effekter av for eksempel konjunkturendringer.

Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet
IA-avtalen ble inngått mellom regjeringen, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene for perioden 2001-2009, og den ble revidert i 2005.

Bakteppet var en utvikling som innebærer at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger.

Ett av delmålene i avtalen var at den skulle bidra til å få sykefraværet ned med 20 prosent. Det er for lengst dokumentert at dette målet ikke er nådd – sykefraværet var bare 3,1 prosent lavere i andre kvartal i 2008 sammenliknet med andre kvartal i det første avtaleåret 2001.

– For generelt formulert
Slik prosjektleder Ose ser det, viser resultatene fra evalueringen at IA-avtalen er for generelt formulert.

– Potensialet i IA-avtalen bør kunne utnyttes bedre dersom en tar mer hensyn til for eksempel grunnleggende sektorforskjeller og utformer aktiviteten og virkemidlene etter dette. IA-avtalen virker best i privat sektor, i alle fall i forhold til sykefraværet, men det er også der grunnlaget for IA-avtalen i stor grad har vært lagt, sier hun..

Mange kilder
Datagrunnlaget for evalueringen omfatter en rekke kilder – blant annet registerdata fra Sykefraværsregisteret (Statistisk sentralbyrå), intervjuer med ledelse og tillitsvalgte med flere ved 16 IA-virksomheter, en virksomhetsundersøkelse blant over 3000 IA-virksomheter og en undersøkelse blant 377 ikke-IA-virksomheter.

Av Svein Tønseth



Les mer. Sterkest virkning på sykefraværet i privat sektor

Les mer: Størst seniorfokus i stat og fylkeskommuner


Les mer: – Mislyktes med integrering