Til hovedinnhold

Totalt 17 hydrogendrevne brenselcellebiler er nå er i Norge i regi av det EU-støttede demonstrasjonsprosjektet. H2movesScandinavia,

Disse bilene kan ljøre lengre uten påfyll av energi enn en batteridrevet el-bil. Hydrogen-biler har også plass til hele familien og baggasje om nødvendig, i motsetning til el-bilene. 

Leaset bil til internt bruk
SINTEF er en sentral aktør i det EU-støttede prosjektet, har Norges mest moderne H2-fyllestasjon på "tunet" i Forskningsveien 1 i Oslo og og har leaset en av hydrogenbilene til internt bruk.

Bilen er en hydrogendrevet brenselcelle-bil fra Daimler – en mellomstor familiebil av Mercedes B-klassen. Bortsett fra dekoren, som forteller med store bokstaver om brenselcella bilen har innvendig, ser den nøyaktig ut som sine fossildrevne søsken

Langtur - på én tank
SINTEF-medarbeider Henrik Ræder valgte hydrogenbilen da han dro på kundebesøk fra Oslo til Yara på Herøya utenfor Porsgrunn. Han syntes det var spennende å se om bilen kunne klare den 330 kmilometer lange turen på én tank.

– På hjemturen, på vei gjennom Drammen, passerte jeg den eneste mulige hydrogen-stasjonen jeg kunne ha brukt. Det var litt med hjertet i halsen jeg kjørte videre opp mot Liertoppen. Jeg hadde jo 40 kilometer igjen inn til Oslo. Men kjørecomputeren er så god i denne bilen. Den sa det ville gå bra. Og det gjorde det! 

Holdt varmen i kulda
Hydrogenbilene har kombinert batteri- og brenselcelledrift, og dette gjør at de utnytter nærmere 60 prosent av energien på tanken. For en ny bil med fossilt drivstoff og vanlig forbrenningsmotor er tallet til sammenlikning 20–25 prosent, for hybridbiler drøye 30 prosent.

I en hydrogenbil blir det dermed mindre overskuddsvarme  å utnytte til oppvarming av kupeen. Men "testsjåfør" og senior forretningsutvikler Henrik Ræder i SINTEF kan fortelle at klimaanlegget like fullt gjorde kjørekomforten upåklagelig i vinterkulda på turen til og fra Herøya.  

Og helt hjem kom han altså. Etter 330 kilometer. Uten påfyll!

Av Svein Tønseth