Til hovedinnhold

Lager «helsestasjon» for settefisk

Lager «helsestasjon» for settefisk

Publisert 20. oktober 2017
av Ingvil Snøfugl for Gemini.no
Vannet i settefiskanlegg kan fortelle mye om når og hvorfor sykdom oppstår. Nå skal forskere knekke vann-koden, og dermed spare fisken for plager og bransjen for store penger.
Vi mennesker har en bakterieflora i tarmen, som påvirker helsen vår. Det har også disse små laksebarna. I tillegg lever de i vann som inneholder både snille og farlige bakterier. Dette mikrobielle miljøet skal SINTEF lære mer om for å forebygge fiskesykdommer. Foto: SINTEF
Vi mennesker har en bakterieflora i tarmen, som påvirker helsen vår. Det har også disse små laksebarna. I tillegg lever de i vann som inneholder både snille og farlige bakterier. Dette mikrobielle miljøet skal SINTEF lære mer om for å forebygge fiskesykdommer. Foto: SINTEF

Forskerne Stine Wiborg Dahle (t.h.) og Kari Kihle Attramadal i SINTEF har som mål å utvikle et varslingssystem som gir settefiskanleggene beskjed når farlige bakterier er i ferd med å blomstre opp. Foto: SINTEF

– Sykdom er den største utfordringen i denne bransjen, både økonomisk og omdømmemessig.  Det er et stort økonomisk potensial i å utvikle analyser og kunnskap om laksens miljø. Klarer vi gjennom dette prosjektet å fremskaffe kunnskap og verktøy som kan brukes til å forebygge sykdom, tar vi flere steg i riktig retning, sier fagsjef Sven Martin Jørgensen i Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Forskere fra SINTEF Ocean vil få tilsendt vannprøver fra tre ulike landbaserte settefiskanlegg for laks: Bremnes Seashore, Lerøy Midt og Laksefjord. Dette vil skje ukentlig over halvannet år. Gjennom disse analysene skal forskerne kartlegge bakteriesamfunnene i vann, og se hva som skjer når det oppstår vekst av bakterier som kan påføre fisken sykdom.

Vil utvikle et varslingssystem

Målet er å utvikle et varslingssystem som gir settefiskanleggene beskjed når farlige bakterier er i ferd med å blomstre opp.

– På denne måten kan anleggene i god tid gjennomføre nødvendige grep for å unngå at fisken får problemer, sier forsker i SINTEF Ocean, Stine Wiborg Dahle.

Forskningsprosjektet heter MONMIC og er finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), samt industrien selv. FHF støtter flere prosjekter for å bedre vannkvaliteten i lukkede anlegg, nettopp fordi dette kan bedre fiskehelsen og spare bransjen for store økonomiske tap i forbindelse med sykdomsutbrudd og tapt omdømme.

– Utviklingen av resirkuleringsanlegg har eksplodert de siste årene. Vi mener derfor tiden er inne for å utvikle verktøy for å forstå og optimalisere helsen til fisken i settefiskanleggene gjennom å overvåke bakteriesammensetningen i vannet, sier fagsjef i FHF, Sven Martin Jørgensen.

Vet lite om bakteriesammensetningen i oppdrettsvannet

Vi mennesker har en bakterieflora i tarmen, som påvirker helsen vår. Det har også fisken, i tillegg lever fisken i vann som inneholder en stor mengde ulike snille og farlige bakterier. Dette er et mikrobielt miljø bransjen vet for lite om.

– For oss er det for eksempel nyttig å vite om fisken er smittet av sykdom før vi flytter den inn i RAS (system for resirkulering av vann) eller mellom avdelinger. Om programmet kan gi oss et tidlig varsel, kan vi kanskje klare å redusere skadeomfanget. Det blir også spennende å følge med på utviklingen i biofilteret og finne ut hvilke grupper som dominerer, sier Inger Lise Breivik, biologisk ansvarlig i Bremnes Seashore.

Dette er settefiskanlegget til Lerøy Midt i Belsvik i Hemne kommune. Lerøy er en av tre settefiskanlegg som er med i SINTEF-prosjektet. Foto: Simen Langeteig

Overvåkningen av vannet kan også gi settefiskanleggene viktig informasjon om hvilken vannkvalitet som gir mer robuste og friske fisker. Riktige avgjørelser for drift og tiltak basert på denne kunnskapen kan øke overlevelsen når fiskene settes ut i oppdrettsanleggene i havet.

Prosjektet er unikt fordi det er første gangen mikrobiell vannkvalitet blir målt med moderne analyseverktøy med hyppig prøvetaking sammenhengende over så lang tid i anlegg med normal produksjon. Forskerne har store forventninger til prosjektet.

– I fremtiden kan for eksempel et settefiskanlegg vite at de ikke har farlige bakterier i vannet sitt, fordi vi over lengre tid har analysert vannet og har full kontroll. Slik er det ikke i dag. I dag tas det prøver når fisken er blitt syk, sier forsker Dahle, og da er det allerede for sent.

Forskerne ser for seg at industrien kan abonnere på et overvåkningsprogram, som innebærer at forskere analyserer og tolker den mikrobielle vannkvalitet i settefiskanlegget på regulær basis.

– Vi tror at havbruksbransjen i fremtiden kommer til å bli mye mer bevisst på mikrobiell vannkvalitet. Det blir spennende å være med på dette prosjektet, som kan bidra til å sette en ny standard for havbruksnæringen, avslutter forsker, Stine Wiborg Dahle.