Til hovedinnhold
Les intervjuet i Stavanger Aftenblad :

Av Ellen Kongsnes


OLJEVERN:
Siden 2007 har Sintef i Trondheim hatt et eget laboratorium for testing og utvikling av oljevernberedskap i Norge. Omtrent samtidig som Sintef etablerte sin SeaLab, hadde Norge en alvorlige oljesølhendelse i fjæresteinene ved Fedje i Hordaland, i januar 2007.

Sist helg skjedde det igjen, utenfor Langesund i Telemark. Tørrlasteskipet «Full City» som grunnstøtte natt til fredag, har i alt 1150 tonn bunkersolje om bord og flere titalls tonn kan ha lekket ut. Oljesølet brer seg nå sørover mot Sørlandet og Kystverket jobber for fullt med lenser og pumper.

LITE FORSKNING:
Den teknologiske utviklingen innen oljevernutstyr har imidlertid ikke fått samme faglige oppmerksomhet eller pengetilførsel som forskning på oljeutvinning har fått de siste 30 årene, mener Sintef-forsker Merete Øverli Moldestad, forskningsleder innen oljevern ved SeaLab.
- Det er det jo et paradoks at når oljen skyller inn over land, står vi fortsatt der med bøtte og spade, samtidig som vi henter opp olje fra stadig dypere og vanskeligere tilgjengelige farvann, sier Øverli Moldestad.

Hun mener likevel at det er et stort framskritt for oljevernberedskapen at Norge har fått et testlaboratorium der verneutstyr kan testes i bølger, havstrømmer og ulike klimatiske forhold, til og med is.

Allerede i 2005 la Statoil 6 millioner kroner på bordet til et laboratorium for oljevern. SeaLab kostet 40 millioner i alt. Nå utfører labben testoppdrag til utviklingen av både prototyper og etablert oljevernutstyr. Her tester de også de ulike oljetypene og hvordan de oppfører seg i havet ved et utslipp.


PENGER ER IKKE ALT:
Oljevernberedskapen i Norge trenger utvilsomt mer penger. Men penger til å kjøpe mer utstyr er ikke alt.
Øverli Moldestad mener forskerne allerede sitter med mange gode ideer, men mangler pengene til å videreutvikle, teste og realisere dem.

Sintef i Trondheim har hatt en oljevernavdeling siden Bravo-utblåsingen på Ekofiskfeltet i 1977. Siden da har forskningen på offshore oljevernberedskap blitt langt bedre ivaretatt enn beredskapen rundt kystnære oljeutslipp fra skip.

 - Nå er det kanskje på tide å bruke mer ressurser på utvikling av oljevernberedskap for kystnære utslipp, som oftest stammer fra skip. Her er det et stort utviklingspotensial, sier Øverli Moldestad.

Bunkersolje fra skip er mer skadelig for sjøfugl og norsk strandsone enn råoljeutslipp offshore.
Her tror forskningslederen at SeaLab kan spille en viktig rolle.
- Oljevernutstyr kan aldri bli bra nok, sier hun.

NYE METODER:
Forskningen har allerede kommet langt innenfor bruk av såkalte dispergeringsmidler (kjemikalier) ved oljeutslipp, hittil mest brukt offshore.
Oljelenser er imidlertid fortsatt bærebjelken i norsk oljevernberedskap.

- Lensene er bedre enn de var for 30 år siden. Men vi kan ikke gardere oss mot høye bølger og vanskelige arbeidsforhold nattetid. Kanskje må vi tenke helt nytt, finne nye løsninger, basert på helt andre prinsipper enn lenser, spør hun.

I internasjonal sammenheng ligger Norge langt framme, både på forskning og når det gjelder standard på dagens oljevernutstyr.

Øverli Moldestad er forsiktig med å uttale seg om skipsforliset utenfor Langesund og hvordan oljevernutstyret har fungert der. Men hun vet at bunkersoljen det er snakk om, er av typen IF180, altså av det lettere slaget, selv om den heller ikke er blant de aller letteste.

.

Kontakt: Merete Moldestad, tlf. 98243460, e-post: merete.moldestad@sintef.no