Til hovedinnhold

Knappe takutstikk kan også gi god beskyttelse mot regn og vind

Knappe takutstikk kan også gi god beskyttelse mot regn og vind

Publisert 13. oktober 2016

Laboratorieforsøk viser at takutstikkets lengde har liten betydning for inndrev av regn på undertaket i luftede tretak. Arkitektene kan dermed stå friere i utformingen av takutstikk enn tidligere antatt.

Arkitekter ønsker ofte skrå tak med små eller ingen takutstikk. Men er løsningen fuktsikker? Illustrasjon: Strandparken Sundbyberg i Stockholm. Moelven

I moderne arkitektur er det stadig mer vanlig at arkitekten ønsker skrå tak med små takutstikk eller uten takutstikk i det hele tatt. Det er imidlertid en oppfatning i byggenæringen at slike løsninger kan gjøre bygningen mer utsatt for fuktskader. For å få mer kunnskap om fuktsikker utforming av overgangen mellom tak og vegg, har vi testet ulike løsninger med skråtak med takutstikk i SINTEF og NTNUs laboratorier i Trondheim.

Beskytter mot regn, vind og snø

Ventilerte skrå tretak med takutstikk er en vanlig byggeskikk i Skandinavia. Takutstikk beskytter fasaden mot regn, vind og snø, og skal beskytte takets luftespalte mot inndrev av store nedbørsmengder. Endring i klima kan gi mer intens nedbør i form av styrtregn i deler av landet. Mindre snø og kortere perioder med snødekke på taket, samt høyisolerte takkonstruksjoner med lite varmetap, vil påvirke takets behov for lufting. Overgangen mellom tak og vegg bør utformes slik at minst mulig regnvann og snø kan trenge inn på undertaket via takets luftespalte. Samtidig må luftespalten utformes slik at fukt tørker raskt ut.

Fullskala testing av ulike løsninger

Målet med forsøkene var å undersøke i hvilken grad regn driver inn i på undertaket og hvilke detaljer i takutformingen som har betydning for inndrev av regn. Et prøvefelt bestående av en yttervegg med tilhørende skråtak og takutstikk i 1:1 skala ble bygget opp. Taket ble utformet slik at takutstikkets lengde og luftespaltens utforming kunne varieres. Løsningene ble utsatt for pulserende vind og regn i laboratoriets Rawi-box. Mengden regnvann som trengte inn på undertaket via takets luftespalte ble samlet opp og målt. Veggens kledning og takets undertak var utført med Lexan plater for at man lettere skulle kunne se hvor mye vann som kom inn på undertaket.

Testene er utført i overenstemmelse med prinsippene gitt i NS-EN 12865. Flere kalibreringstester og innjusteringer av prøveoppsettet ble utført i forkant av forsøkene, blant annet for å sikre at vannpåkjenningen og lufthastigheten i spalten mellom undertak og tekking i så stor grad som mulig skulle være tilnærmet likt det som kan inntreffe i virkeligheten.

Lengden på takutstikket betyr lite

Forsøkene viste at lengden på takutstikket i liten grad hadde innvirkning på vannmengende som ble samlet opp på undertaket, hvilket indikerer at man kan stå noe friere i den arkitektoniske utformingen.
Faktorer som takvinkel, luftespaltens og raftekassens utforming, materialvalg og feil ved utførelse vil påvirke hvordan en løsning fungerer i et reelt klima. En nærmere studie av løsningene i reelle klimasituasjoner gjennom feltforsøk vil være ønskelig.

Forsøkene er utført som en del av prosjektet Tall Timber Facades der hovedmålet er å utvikle gode løsninger for robuste og kostnadseffektive høye trefasader.

   

Testing av yttervegg og skråtak i SINTEF og NTNUs lab. Foto: SINTEF

Prosjektvarighet:

01.01.2014 - 31.12.2017