Til hovedinnhold

Forskningssjef Roald Karlsen brenner for moderne produksjon. Her fotografert foran avansert produksjonsutstyr som er innkjøpt av NTNU – en maskin for lagvis oppbygging av metallkomponenter. Utstyret står sentralt i forskning som skal gjøres i EU-prosjektet ”Intelligent and Customized Tooling”. Foto: Svein Tønseth

Roald Karlsen er forskningssjef i Trondheims-avdelinga til SINTEF Raufoss Manufacturing AS, forskningsselskapet som SINTEF og seks av bedriftene i industriparken på Raufoss eier sammen.

Karlsen er glad og opprørt på en gang:


Glede og skuffelse

Han er glad for den ferske kontrakten som gjør SINTEF Raufoss Manufacturing til koordinator for et ferskt forskningsprosjekt i EU-regi viet framstilling av avanserte komponenter i metall.

Prosjektet –  ”Intelligent and Customized Tooling” – kan blant annet hjelpe støperier til å spare tid og penger. 

Samtidig er han opprørt og forbauset over konsekvensene årets statsbudsjett fikk for programmet Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd.

Utlysning ble avlyst

Kort fortalt måtte Forskningsrådet i fjor høst avlyse den planlagte utlysningen av nye BIA-prosjekter for 2010 – til mange bedrifters store skuffelse.

Litt lengre fortalt – av Forskningsrådets Eirik Normann – handlet det om voksende bevilgninger som ikke vokste nok.

Populært program

– Vi fikk i 2009 så mange gode søknader til BIA programmet at vi den gangen valgte å bevilge midler godt utover det som var stilt til disposisjon for programmet fra regjeringen. Den veksten som Næringsdepartementet klarte å mobilisere til programmet i statsbudsjettet for 2010, var dessverre ikke tilstrekkelig til at vi kunne gjennomføre en ny utlysningsrunde høsten 2009, forklarer Normann, som er avdelingsdirektør  i Norges forskningsråd.

Oppfattet som hvileskjær

Forskningssjef Roald Karlsen hos SINTEF Raufoss Manufacturing registrerte en momentan skuffelse i den vareproduserende industrien da avlysningen kom.

– BIA-programmet er viktig for Norges evne til å opprettholde en vareproduserende industri i konkurranse med lavkostlandene. Mange skisser til søknader var avsendt. Til tross for krise i mange industrisektorer er det klart at denne industrien tenker langsiktig og verner om sine FoU-investeringer. Når det offentlige ikke har en utlysning av midler som kan støtte opp under slik langsiktig forskningsbasert innovasjon, blir oppfatningen i industrien at dette er et hvileskjær og et ufortjent sådant, sier Karlsen.

Ja fra EU-kommisjonen

Desto større pris har forskningssjefen satt på EU-kommisjonens ferske ”ja” til en søknad om forskningsmidler som SINTEF Raufoss Manufacturing har stått i spissen for.

Det norskinitierte prosjektet ”Intelligent and Customized Tooling” går ut på å utvikle ny teknologi for framstilling av avanserte komponenter i metall. Prosjektet har et totalbudsjett på fem millioner euro (40 millioner kroner).

SINTEF Raufoss Manufacturing er koordinator for prosjektet. I prosjektgruppa har selskapet med seg forskningsmiljøer og industribedrifter i fem land. Norske partnere er støperibedriften Plasto på Åndalsnes, Raufoss Industrial Tools, Baldur Coatings AS og NTNU.

Ti millioner kroner til Norge

Samlet går 1,3 millioner euro (10 millioner kroner) til de norske partnerne over de tre årene EU-prosjektet varer.

Av Svein Tønseth