Til hovedinnhold

Menneskelige og sosiale aspekter ser ut til å være viktig for programvare-bedrifter som vil lykkes med "smidige metoder".

Dette er ett av funnene SINTEF-forskerne Torgeir Dingsøyr og Tore Dybå gjorde i sin jakt på mulige suksessformler for IKT-selskaper som satser på denne metodikken i sin systemutvikling.

– Den tradisjonelle arbeidsmåten ved utvikling av dataprogrammer, gikk ut på å legge føringer for prosjektteam ved å dytte på dem spesielle verktøy. Det vi ser, er imidlertid at de som lykkes, ofte er de gruppene som sjøl finner ut hvordan de vil samhandle. Selvstyring ser med andre ord ut til å være et viktig suksesskriterium, sier de to forskerne.

Gruppeprosesser og vekslende ledelse
Dingsøyr og Dybå understreker at dette passer godt inn i den skandinaviske måten å organisere arbeidslivet på.

"Smidige metoder" krever på den ene sida mer koordinering enn tradisjonelle metoder, fordi det kommer feedback fra brukerne oftere enn før. Dette krever mer involvering av alle parter. De to forskerne legger ikke skjul på at det ligger et risiko-element her, men sier videre:

– Tradisjonelt skulle én sterk leder stå for avsjekkingen. Det vi ser hos de som lykkes med de smidige metodene, er at de lar ulike sterke personer lede hver sine felt, eller at koordineringen foregår gjennom gruppeprosesser. 

Som skapt for Skandinavia
– I USA er det ikke tradisjoner for slikt. Det er det et sterkt skille mellom de som planlegger og beslutter på den ene sida, og de som utfører arbeidet på den andre sida. Skandinaviske bedrifter, derimot, stoler mer på ferdighetene til enkeltmedarbeider og på at disse gjør en god jobb, sier Torgeir Dingsøyr og Tore Dybå.

– Kanskje er det nettopp derfor forskningen på feltet står så sterkt nettopp i Norge, konkluderer de to SINTEF-forskerne.

Av Svein Tønseth