Til hovedinnhold

Et sentralt punkt i rapportene fra 22. julikommisjonen har vært at nødetatene «ikke snakket sammen», og at mannskapene synes å mangle evne til å lære av øvelsene. En av anbefalingene har derfor vært å holde flere og kvalitativt bedre katastrofeøvelser.

På et SINTEF-seminar i forrige uke ble dette emnet drøftet.

Ove Njå, professor ved Universitetet i Stavanger, som har risikostyring som fagfelt, mente at store systemøvelser ofte kan ende opp som rene demonstrasjoner av et pliktløp og som tomme ritualer. Han hevdet den første tiden etter en øvelse må utnyttes langt bedre, slik at alle erfaringer kan hentes inn og diskuteres -og lærdom genereres. Dette krever både etterarbeid innen de ulike etatene og systematisk samhandling mellom deltakere på tvers av etatsgrenser.

Ann Christin Olsen-Haines i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, mente en øvelse må ha presise mål; at man må definere på forhånd hva man skal ha ut av øvelsen, mens forsker Jan Håvard Skjetne fra SINTEF, snakket om hvordan teknologiske verktøy kan bidra til forbedringer.

 

Se foredragene