Til hovedinnhold

Hørselshjelp til lavpris

Hørselshjelp til lavpris

Publisert 21. november 2013
Norske forskere utvikler et billig og enkelt høreapparat som tilpasser seg barns hørselstap uten hjelp fra spesialister. Målet er å hjelpe flere i den tredje verden.
Main intro image
Et nytt og annerledes høreapparat skal forhindre at hørselshemninger ødelegger skolegang – selve inngangsbilletten til et godt liv – for barn i den tredje verden. Illustrasjonsfoto: Morguefile

SINTEF ønsker å senke terskelen for tilpassing av høreapparat til barn, slik at flere hørselshemmede barn i fattige land kan få den viktige hjelpen, og dermed muligheten til å lære å lese og skrive.

I dag går veien til å få hørselshjelp gjennom både lege, spesialist og audiograf. Dette er et omfattende og kostbart apparat, som hindrer mange fattige i å få hjelp.

– For mange familier som lever på landsbygda i for eksempel Kenya, er selv en reise til hovedstaden for å komme til hørsels-lege en stor økonomisk belastning – større enn selve høreapparatet. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier initiativtaker og forsker i SINTEF, Tone Berg.

Hjelp i eget lokalsamfunn

Boksen foran forsker Tone E. Berg inneholder det som skal erstattes av elektronikk i headsettet, og selve programmet som kommuniserer med bruker under hørselstesten. Dette programmet skal bli en App. Mikrofonen skal også implementeres i headsettet. Foto: SINTEF

Boksen foran forsker Tone Berg inneholder det som skal erstattes av elektronikk i headsettet, og selve programmet som kommuniserer med bruker under hørselstesten. Dette programmet skal bli en App. Mikrofonen skal også implementeres i headsettet. Foto: SINTEF

Ideen hun og hennes kolleger nå har realisert i samarbeid med bedriften Auristronic AS, er å integrere både hørselstester, tilpassing og selve hørselshjelpen i et og samme headset. Målet er at barn i skolealder skal få hjelp i sitt eget lokalsamfunn. Og det skal være billig.

– Det vi ser for oss er å gi lokale lærere opplæring i å tilpasse dette utstyret. Dette skal skje enkelt via en smarttelefon. Klarer vi å få ned produksjonsprisen til det vi tror, nemlig rundt 300 kroner per headset, er det en realistisk løsning, sier Berg.

Demonstrator klar

På kontoret til forskeren ligger allerede en demonstrator som inneholder alt som skal til av elektronikk. Selve teknologien som må til, får faktisk plass på en mikrochip på 5×5 mm. Miljøet her ved SINTEF IKT har jobbet med avanserte løsninger for blant annet hørselsvern i flere år, og har derfor mye kunnskap om hvordan dette kan løses. Designet, derimot, ønsker de å få hjelp til:

– Vi ønsker at utstyret skal få et stilig og kanskje fargerikt utseende, slik at ungene gjerne vil ha det på, forklarer Tone Berg. Hun tilføyer at SINTEF er i dialog med Inventas, et designbyrå som har utspring fra industridesignlinja ved NTNU.

Tilpasses med spill

I dag tilpasses høreapparater ved hjelp av et lydoppsett der brukeren markerer når han eller hun hører ulike lyder som kartlegger hørselstapet, et såkalt audiogram:

– Vi vurderer å ta i bruk nye metoder for å kartlegge hørselstapet. Målet er at dette skal være morsomt, slik at ungene ikke går lei. Kartlegging av hørselstap krever konsentrasjon, og da er det nyttig å koble dette til noe som ikke oppleves som kjedelig, understreker Berg.

Erfaring fra det sørlige Afrika

Tone Øderud i SINTEF har i mange år jobbet med hjelpemidler for funksjonshemmede i Namibia og Zimbabwe. Hun har både tro på ideen – og erfaring med å bygge kompetanse lokalt gjennom å skolere mennesker med funksjonsnedsettelser til å kunne hjelpe sine egne.

– Vi har jobbet i flere år med å utdanne lokale ressurspersoner til å reparere og tilpasse hjelpemidler til funksjonshemmede i Zimbabwe og Namibia. Rullestoler, krykker og andre ganghjelpemidler for mobilitet er noe av det som i dag blir produsert og tilpasset ved lokale verksteder i de respektive landene.

– Forhåpentligvis kan vår kompetanse med opplæring av lokale krefter og det nettverket vi har opparbeidet gjennom våre aktiviteter bidra til at prosjektet med hørselshjelp også blir realisert, sier Tone Øderud.

Nå jakter SINTEF på en samarbeidspartner som ønsker å bidra til å kommersialisere ideen i Afrika.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Forsker
997 35 949