Til hovedinnhold

Gjennombrudd for «norsk nori»

Gjennombrudd for «norsk nori»

Publisert 24. oktober 2016
For første gang har rødalgen fjærehinne blitt til i et norsk laboratorium.
Main intro image
Norge har alle forutsetninger for å bli stor på kommersiell dyrking av makroalger. Rødalgen fjærhinne kan bli «supermat» på norske fat. Foto: Thinkstock

Det skaper håp om en ny norsk næring. Den lille rødalgen, mest kjent som «sushipapir» eller nori, er nemlig den algearten som har størst kommersiell verdi på det globale markedet. Nå har  forskere fra Trondheim klart å dyrke den frem på laboratoriet.

Fakta:

Fjærehinne er blant de mest næringsrike tangartene. Algen har et svært høyt proteininnhold og inneholder store andeler vitaminer og mineraler. Fjærehinne har vært kultivert i Asia siden 1600-tallet, og nori er et av de viktigste produktene i japansk akvakultur.

Ved SINTEF Fiskeri og havbruk er fjærhinne en av flere arter som det forskes på, for å finne ut mer om dyrkings- og næringspotensial under norske forhold.

Prosjektet, som skal løpe til 2017, er delfinansiert av RFF Vest og Skattefunn.

Med mesterkokk på laget

Forskningen på fjærhinnen, som har det latinske navnet Wildemania amplissima, er en del av det såkalte NYMAT-prosjektet. Det er et samarbeid mellom SINTEF, Austevoll Seaweed Farm og mesterkokken Ørjan Johannesen. Sistnevnte vant den prestisjefylte Bocuse d’Or konkurransen i 2015.

Norge har alle forutsetninger for å bli en stor nasjon på kommersiell makroalgedyrking og at fjærhinnen har et stort potensial som «supermat» på norske fat.

 – Vi har lang erfaring med dyrking av ulike makroalger, og har nå håp om at dette kan bli en viktig art i norsk oppdrettsnæring. I dag er det kanskje seks eller syv norske firmaer som driver med kommersiell taredyrking, men prosessen må automatiseres for å øke lønnsomheten, sier Silje Forbord forskningsleder i prosjektet.

Ifølge forskeren blir utfordringen fremover å oppskalere dyrkingen og teste den i storskala produksjon i sjø.

Silje Forbord og Andreas Hagemann ved SINTEF Fiskeri og havbruk sjekker rødalgene.

Silje Forbord  ved SINTEF Fiskeri og havbruk og Andreas Quale Lavik, NTNU sjekker rødalgene. Foto: Thor Nilsen/SINTEF

Spesiell livssyklus

– Fjærehinnen er svært næringsrik og egner seg godt i både mat og som fôr. Men den har en spesiell livssyklus, så det er veldig spennende at vi har klart å dyrke frem akkurat denne, forteller Andreas Quale Lavik, marinbiolog ved NTNU.

Lavik har hentet alger fra fem lokasjoner i Trondheimsregionen og dyrket frem nye individer over en periode på seks måneder.

– I utgangspunktet skulle metoden og fremgangsmåten være ganske enkel, men vi har støtt på en del utfordringer underveis, forteller Lavik.

Fjærehinnen har en såkalt heteromorf generasjonsveksling, som betyr at den kjønnete og ukjønnete delen av livssyklusen er svært forskjellig.

Først lokaliserte forskerne modne kjønnsceller og satte dem i petriskåler under kunstig belysning i et halvt år. Disse vokste så fram til noe som kalles conchochelisfasen. Neste skritt var å skifte lysregime og indusere cellene slik at de kunne danne nye sporer.

– Etter om lag to måneder klarte disse sporene – conchosporene – å vokse opp til å bli nye individer og planter, forteller marinbiologen som har viet masteroppgaven sin til å forske på denne prosessen.

Både supermat og fiskefôr

Det finnes rundt 70 ulike fjærhinnearter på verdensbasis. Minst syv av dem finner vi i den norske fjæra.

Rødalgen kalt –Fjærehinnen er svært næringsrik og egner seg godt i både mat og fôr. Foto: SINTEF

Rødalgen kalt fjærehinne er svært næringsrik og egner seg godt i både mat og fôr. Foto: SINTEF

Forskerteamet håper også at oppdrettsfisk skal kunne leve på kortreist, norsk tang og tare i nær fremtid: I dag kommer ca. 70 prosent av fiskefôret fra soyabønner fra Brasil.

– Soyabønner har høyt proteininnhold, men det har de norske rødalgene også. Det tar nok noen år før vi har store kommersielle tareskoger i vannoverflaten langs norskekysten, men jeg er sikker på at vi kommer dit, sier Quale Lavik.

Av Nina Vennevold

Kilder:
Andreas Quale Lavik: Cultivation of Porphyra in a controlled environment. MACODEV – SINTEF Sealab 2015 [mastergradspresentasjon]

Kristine Braaten Steinhovden og Silje Forbord: Nye muligheter med dyrking av norsk nori. Norskfiskeoppdrett 12-2013 [Fagblad]

http://www.norskalgeforening.no/makroalger/rodalger/ [norsk algeforening]