Til hovedinnhold

Forskere skal bedre trafikkforholdene i Geiranger

Forskere skal bedre trafikkforholdene i Geiranger

Publisert 28. august 2017
av Frøy Katrine Myrhol for Gemini.no
Mange vil oppleve Geirangerområdet. Det skaper økt forurensning, trengsel og mye trafikk. Nå skal forskning finne en bedre løsning for trafikken.
Forskere har begynt å utvikle modeller for både sjøtransport og landtransport i området, og skal blant annet undersøke hvilken miljøeffekt de ulike forbedringstiltak vil ha. Illfoto: Colourbox
Forskere har begynt å utvikle modeller for både sjøtransport og landtransport i området, og skal blant annet undersøke hvilken miljøeffekt de ulike forbedringstiltak vil ha. Illfoto: Colourbox

Geiranger står på FNs verdensarvliste. Denne statusen er en av grunnene til at mange turister vil se det vakre området. Det gir stadig mer synlig forurensning, mer trafikk og mye trengsel i området.

Forskere har tatt tak i problemet. De har begynt å utvikle modeller for både sjøtransport og landtransport i området, og skal blant annet undersøke hvilken miljøeffekt ulike forbedringstiltak vil ha. Prosjektet heter «Sustainable Transportation in Rural Tourism Pressure Areas» (SUSTRANS) og skal gi svar på hvordan transportsystemet i Geiranger kan bli mer bærekraftig.

Til Geiranger via land

Endringer i transportsystemet kan for eksempel være at cruiseskip legger til i andre havner, og at turistene tar seg til Geiranger via land. Samtidig kan dette gi større belastning og skape lengre køer på veiene. Dette er noen av problemstillingene forskerne kommer til å vurdere når de utvikler modellene.

De vil lage tiltak både på land- og sjøsiden, og vurdere effektene av dem med tanke på bærekraft. 

Dina Margrethe Aspen. Foto: NTNU

– Transportsystemet bidrar både til en god opplevelse for turister og lokal verdiskapning. Samtidig må vi bevare naturskjønnheten og miljøkvaliteten. Når vi ser på tiltak for å forbedre systemet, må vi se på helheten for å ikke skape andre problemer, eller flytte dem til andre områder, sier Dina Margrethe Aspen ved NTNU i Ålesund. Hun er prosjektkoordinator og forsker i SUSTRANS. 

Kan brukes i andre naturområder

Målet er å kunne gi veiledende råd og tiltak som myndighetene kan bruke for å bevare miljøet.

– Modellene vil potensielt også kunne brukes i andre verdensarv- og naturområder, siden de ofte har liknende utfordringer. Mange ligger utenfor allfarvei. De har et spesielt behov for å bevare miljøkvalitet og trenger større kapasitet i bare noen måneder av året når det er et stort antall besøkende, sier hun.

Prosjektet får støtte fra Norges forskningsråd og skal vare fra 2017-2020. Det ledes av NTNU i Ålesund. Andre partnere er SINTEF, Universitetet i Bonn og Høgskolen i Volda.