Til hovedinnhold

Fiskeforedling på hjemmebane

Fiskeforedling på hjemmebane

Publisert 3. april 2013

Forskere vil gjøre det like billig å foredle fisk i Norge som å sende den til Kina.

Marit Aursand og Ekrem Misimi på SINTEF Fiskeri og havbruk er fornøyde med sin 6-akse robot som har verktøy-kniv montert på armen. Robotarmen kan brukes for å automatisere ulike operasjoner i fiskeindustrien - som trimming av filet og bløgging av fisk. Fo

Hver dag står det 32 millioner sjømatmåltider fra Norge på verdens matbord.

 

Men før de norske produktene havner på middagsbordet, har de vært på en foredlingsreise til Kina eller Øst-Europa, hvor billig arbeidskraft har sørget for å fjerne bein og pakke fileter.

Samtidig blir det stadig færre foredlingsanlegg for hvitfisk i Norge. På 40 år er anleggene redusert fra 100 til ti. Dette er en situasjon forskere ved Sintef Fiskeri og havbruk vil rette på.

Visjonen er å automatisere arbeidskrevende prosesser, helt fra fisken tas om bord i båtene og til den er foredlet, pakket og klar for forbrukerne.

Ser hvor skoen trykker

– Norge eksporterer bare 10-25 prosent bearbeidede produkter - avhengig av om det er hvitfisk eller oppdrettsfisk, sier forskningssjef Marit Aursand.

– Flere av de viktigste sjømatproduktene våre, som laks, torsk og sild, blir minimalt behandlet eller foredlet før de sendes ut av landet. Mulighetene for å foredle mer i Norge er med andre ord stort.

Sammen med kollegene sine jobber Aursand tett på industrien, og er ute både på oppdrettsanlegg og fiskefartøyer.

– Økt lønnsomhet i foredlingsindustrien vil gi verdiskaping langs kysten, og er i tråd med regjeringens visjon om at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon, sier Aursand.

– Vi er allerede i gang med å utvikle teknologi og maskiner som gjør at håndteringen av fisk blir mindre arbeidskrevende. Hun peker lenger bort i rommet der vi står.

Maskinsyn erstatter menneskesyn

Her er det plassert en robot som både kan tømme oppdrettsfisk for blod, såkalt bløgging, og som kan trimme fileter. Med noen kjappe tastetrykk på en datamaskin, kan skjærekniven automatisk styres opp og ned, til høyre eller til venstre.

Teknologien bak bløggeroboten er allerede tatt i bruk, og forskerne jobber for å få kommersialisert flere lignende konsepter.

Et annet eksempel er maskinsyn. Arbeidere i et foredlingsanlegg bruker synet når de står ved samlebandet. Både når de skal finne bløggepunktet til en fisk som skal avlives, eller posisjonen til buklisten i en filet som skal beskjæres.

– Men roboter mangler gjerne syn og får dermed utfordringer. Derfor har vi utviklet såkalt maskinsyn der avansert kamerateknologi og mønstergjenkjenning analyserer hver fisk som passerer, forteller forskerkollega Ekrem Misimi.

Maskinsynet vurderer om det er en torsk, eller en sei på samlebåndet. Er den skadet? Til og med vekt i gram kan beregnes ut fra bildene slik at fisken blir automatisk sortert i forskjellige vektkategorier: Er dette en liten, stor eller mellomstor fisk?

Ut med arbeidskrevende operasjoner

Automatisering kan bety mye store besparelser i operasjoner som krever mye manuell håndtering – som beinfjerning og trimming.

Maskinsyn kan for eksempel benyttes i nesten alle prosesser på landbaserte anlegg- fra slakting, sortering, beinfjerning og skjæring av fileter – til porsjonering og pakking.

En annen måte å høyne kvaliteten på sluttproduktet på, er å forbedre styring av prosessene i fiskeforedlingsanlegg.

Med bedre styring kan dessuten produksjonsvolumet til enkelte produkter tilpasses til markedets og forbrukernes behov fordi man har en total oversikt over disponibelt råstoff, produksjons/prosesseringslinjen og etterspørsel fra markedet.

Sintef-forskerne har også satt i gang prosjekter til havs: De vil automatisere behandlingen av fisken direkte om bord på båt. Også her blir maskinsyn nøkkelteknologi.

Andre kompetansebehov

Men større grad av automatisering krever ny kompetanse i fiskeforedlingsindustrien: Det vil bli færre folk i fabrikklokalene, samtidig som nye arbeidsplasser vil skapes i blant annet utstyrsleverandørindustri og servicenæring.

– I framtiden vil det bli mer behov for maskiningeniører og it-folk enn tradisjonelle fabrikkarbeidere. Men det viktige er at verdiskapningen i den marine næringsmiddelindustrien i Norge øker, mener Aursand.

Slik situasjonen er i dag tror hun man risikerer at verdiskapingen innen foredling av fisk forsvinner helt.

Skal utnytte mer av fisken

Når råvarene behandles på hjemmebane, vil en bonus med utviklingen bli at foredlingsindustrien også får økt tilgang på restråstoff.

Forskerne ser derfor for seg at om foredlingsindustrien skal kunne videreutvikles, må den være basert på at alle ressursene utnyttes.

– Restråstoffet som utgjør 30-50 prosent av rund fisk, er en betydelig kilde til både protein, umettet fett og biokjemikaler med merverdi. Andre marine organismer og arter som eksempelvis krill og rødåte, kan også bli viktige både som ingrediens i fôr og til mat, sier Aursand.

Må få penger på bordet

Når vil så automatiseringen komme opp på et nivå som gjør fiskeforedling i Norge like billig som å sende den til lavkostland?

Det kommer ifølge forskerne an på politisk vilje i forskningsnorge. De ser for seg at det krever en styrking av forskning knyttet til både nye prosesser, robotteknologi, sensorteknologi, bildebehandlende teknologi og automatisering.

Det som er sikkert er at det haster med å få opp lønnsomheten i industrien.

‒ Industrien selv ser behovet for automatisering, og vi som forskere er klare til å ta utfordringene. Så det står på midler. Politikerne må sette handling bak ordene, slår Aursand fast.

Prosjektvarighet:

01.01.2013 - 31.12.2016