Til hovedinnhold

Ferdighusbransjen må endre seg

Ferdighusbransjen må endre seg

Publisert 30. juni 2014
Norske hus kan ikke lenger utformes likt på Vestlandet og Østlandet. Byggeskikken må være lokal og tilpasse seg det lokale klimaet, sier forskere.
Main intro image
Etter å ha undersøkt klimatilpasning og fuktsikring i typehussektoren, er en av konklusjonene til forskerne at norske hus ikke kan utformes likt fra sted til sted. Illustrasjon: Ferdighus.com

Ekstremværet er med på å så tvil rundt ferdighusbransjens framtid. Kravene øker nå til fleksible valg av løsninger og tilpasning til klimasoner.

“Det nye været” gir også grobunn for andre regler og krav. Norske boligutbyggere kan få krav om å anlegge regnbed, takhager og beplantning som suger vann. Mens huseiere kan oppleve å bli nektet forsikring dersom bygget deres ligger i et område med risiko for flom.

Monsterregn kan i løpet av et par timer gi samme regnmengde som er vanlig på to måneder. De tette flatene gjør at vannet renner fortere, og vi får større urbane flomsituasjoner enn om vannet var i naturterreng og ble sugd naturlig opp i grunnen. Foto: ThinkStock.

Monsterregn kan i løpet av et par timer gi samme regnmengde som er vanlig på to måneder. De tette flatene gjør at vannet renner fortere, og det blir større urbane flomsituasjoner enn om vannet var i naturterreng og ble sugd naturlig opp i grunnen. Foto: ThinkStock.

Klikk for å åpne

Monsterregn

I byene skaper styrtregn kombinert med fortettet bebyggelse og asfalterte flater, bekymring. Avløpsnettene i byene er nemlig jevnt over altfor puslete til å ta unna for de stadig økende vannmassene.

Skybruddet over København den 2. juli 2011 førte til 90.644 skader og kostet forsikringsselskapene over fem milliarder kroner. I Norge ligger årlige forsikringsutbetalinger knyttet til overvann på cirka en milliard kroner hvert år, og tallet er økende.

– Monsterregn kan i løpet av et par timer gi samme regnmengde som er vanlig på to måneder. I forrige uke fikk Oslo like mye regn på tre timer som er vanlig i løpet av én måned. De tette flatene gjør at vannet renner fortere, og vi får større urbane flomsituasjoner enn om vannet var i naturterreng og ble sugd naturlig opp i grunnen, sier Cecilie Flyen Øyen ved SINTEF Byggforsk.

Hun forteller at rørnettet samtidig er så tett vevd inn i infrastruktur og bebyggelse at det er vanskelig å bytte ut. Endringer skaper store ringvirkninger. Og ofte er mye av kritisk infrastruktur lagt i samme grøft og kan slås ut samtidig.
–For å unngå flomtopper må vi forsinke vannet så mye som mulig. Dette gjør vi med å velge løsninger som holder igjen vannmengdene, sier hun.

Grønne flater

I stedet for bare å satse på at vannet skal renne ned til lukkede rørledninger, vurderer bykommuner og utbyggere nå en mer åpen, lokal håndtering av overvannet. Vanntransport i åpne grøfter og bekker. Grønne vegger og tak på bygårder. Dam i egen hage
Bærum og Oslo kommune har lansert tiltaket “Blågrønn faktor” (BFG). Verktøyet måler vann og vegetasjon i et område. Så snart grønne flater forsvinner, må en utbygger kompensere for dette med takhager, beplantning i gårdsrom, eller åpne kanaler som regnvannet kan føres i.
Verktøyet skal gjøre det lettere for myndighetene å sette minimumskrav i forbindelse med utbygging. Ved nybygging og fortetting krever for eksempel Trondheim kommune at overvann på egen tomt skal fordrøyes eller bremses opp.

Ferdighus – dårlig løsning

Cecilie Flyen Øyen har undersøkt sårbarheten i den eksisterende bygningsmassen. Stadig fortetting av bygningsmassen og stadig mer av belegningsstein og asfalterte overflater gjør at faren for urban flom øker.

– Rundt 615 000 norske bygninger er i dag plassert i områder som gjør dem spesielt utsatt for råteskader. I 2100 kan risikoen for råteskader ha utvidet seg til 2,4 millioner bygg. Dette skyldes en kombinasjon av nedbør og temperatur som er ideell for oppblomstring av råtesopp, sier Flyen Øyen. Hun har publisert tallene sammen med forskere fra blant annet NTNU, Multiconsult og Meteorologisk institutt.

Etter å ha undersøkt klimatilpasning og fuktsikring i typehussektoren, er en av konklusjonene til forskerne at norske hus ikke kan utformes likt fra sted til sted.
Øyen forteller at de har vurdert fire typehus-case og gjort intervjuer i fem kommuner.

–  Både industri og kommuner må i større grad finne løsninger for de forskjellige klimasonene. Byggeskikken bør være lokal og i større grad tilpasse seg det lokale klimaet. Vi har så ekstreme klimatiske forskjeller i landet vårt at husene ikke kan utformes likt fra sted til sted. Vi trenger anvisninger som legger mer vekt på de geografiske forskjellene, sier hun.

Kommuner og byggerisiko

Det er en fordel at kommunene har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette kan tjene som underlag når nye boligområder skal legges ut. Kan det bygges her, eller er det for utrygt?

Flomødeleggelsene i Kvam i Gudbrandsdalen viste hvor avgjørende det er å ha en grundig kartlegging av hvor man bør bygge og områder man skal unngå. Etter at mye bebyggelse ble totalskadd av flom i 2011, ble det brukt store ressurser på å restaurere bygninger og infrastruktur. Så rammet flommen igjen i 2013, og mye av det som var bygd opp ble ødelagt på nytt.

Flyen Øyen har intervjuet fagfolk i utvalgte kommuner om byggeplanlegging og klimatilpasning. Noen er flinke og følger loven. Men mange gjør det ikke.

– Resultatet av manglende fokus på risikoanalyser, kan bli at det blir reist bygninger som ikke er tilpasset et klima i endring. Det kan igjen føre til betydelige skader og utgifter for samfunnet, sier Øyen.

Også forsikringsselskapene ser nå at klimaendringene tapper dem for penger. Like etter flommen i Trysilelva og i Glomma i mai i år, gikk bransjen ut og hevdet at de ikke syntes det var riktig at kommunene tillot bygging i områder som er veldig flomutsatte. Trolig vil selskapene om kort tid også nekte forsikring til nye bygg som oppføres i slike områder.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Kontakt