Prosjektet SensIs er et innovasjonsprosjekt støttet av Norge forskningsråd med Nortek som prosjektleder og SINTEF, Statoil og Kongsberg Maritime som deltakere.
Målet er å utvikle et system der felt i Nordområdene kan overvåke is og havstrøm via sensorer på havbunnen. Statoil har definert behovene for måling.
Isen er ikke stabil, men flytter seg, gjerne10-20 cm i sekundet. Tykk is, skrugarder og isfjell kan dermed bli farlige for skip og rigger om havstrømmen går feil vei.
Oljeselskapene ser f.eks. at ved boring etter olje, vil det i enkelte situasjoner bli nødvendig å stenge av boring og dra opp borestreng for å unngå farlige situasjoner.
Måling med "live-system"
Måling av istykkelse har vært gjort tidligere, men det nye er at dette skal skje ved hjelp av et nettverk av trådløse sensorer på havbunnen.
Så lenge man har kontroll på dybden fra sensoren og opp til havflata, kan det sendes lydsignaler fra sensoren på bunnen og opp- og så måle nøyaktig tid på ekkoet.
Om ekkoet kommer raskere tilbake enn tidligere, vet for eksempel forskerne at tykkelsen på isen har økt.
Senis tar i bruk nytt instrument
Nortek som lager høyteknologiske instrumenter for bølger og strøm, har utviklet et nytt instrument der man går fra enkelfrekvens- til bredbånds-teknologi. Det innebærer at mer avanserte signaler sendes ut- og mer informasjon kan leses ut av det som kommer tilbake av signaler.
- SensIs er det første prosjektet der denne teknologien tas i bruk, og nyutviklingen er bakgrunnen for at vi syntes prosjektet virket spennende for oss, sier administrerende direktør i Nortek, Tore Hofstad.
Kongsberg Maritime lager akustiske modemer som sørger for punkt-til-punkt trådløs kommunikasjon under vann. SINTEF utvikler nettverksfunksjonalitet slik at flere sensorer kan måle og kommunisere sammen.
Trådløs kommunikasjon
I dag settes én sensor ut for å lagre målinger før den hentes opp igjen, kanskje etter flere måneder.
Forskerne vil lage et «live-system» som dekker et større område og som vil bli mer relevant for skip og operasjoner i isen. Systemet vil bestå av et antall trådløse sensorer som er fordelt over et større område, og som kommuniserer med en basestasjon nede på havbunnen. Basestasjonen sender info opp til en isbryter eller en oljeplattform.
- Kommunikasjonen vil skje i "multi-hopp" i et selv-konfigurerende nettverk, omtrent som i radionettverk på land, forklarer Tor Arne Reinen ved SINTEF IKT.
Ut fra Statoils ønsker, skal det – når isen kommer inn i området for oljeaktiviteter- gjøres målinger av hastighet hver tiende minutt og hvert 5. sekund på profil og tykkelse. De hyppige målingene skal kunne gi grunnlag til å stenge av aktiviteten om nødvendig.
I sjøen før jul
Når man har et aktuelt område man vil måle, kan man la pakker med sensorer synke ned på havbunnen. I testene har forskerne benyttet sandsekker som ballast. På signal kan flytelegemet med sensorene, løsnes fra ballasten når det for eksempel trenges å skifte batteri. Ballasten blir igjen på bunnen.
Første sensor-test i sjøen skal skje før jul. Etter dette vil sensor og kommunikasjonssystem blir videreutviklet, inntil en demonstrator skal testes i is i 2014. Den økonomiske rammen på det 3-årige prosjektet er litt over 20 millioner.
Av Åse Dragland
