Til hovedinnhold

Få klimahjelp på skjermen

Få klimahjelp på skjermen

Publisert 25. november 2014
Hvordan kan du beskytte hjemmet ditt mot klimaendringer og ekstremvær? Hjelpen er bare noen tastetrykk unna.
Main intro image
VisAdapt viser deg hvordan du kan beskytte huset ditt. Foto: Thinkstock

Oppskriften er enkel:

• Start det nettbaserte verktøyet VisAdapt.

• Legg inn bostedsadressen din.

• Beskriv boligen din og tomten den befinner seg på.

I løpet av sekunder får du framtidsutsiktene for klimaet på akkurat ditt hjemsted og råd om hva du selv kan gjøre for å beskytte hjemmet ditt mot følgene av klimaendringer.

Klimaprognoser for hjemstedet ditt

– Mange tenker at klimaendringer er noe som hører framtida til, men det er det ikke. Det er noe som skjer akkurat nå, sier professor Jan Ketil Rød ved Geografisk institutt, NTNU.

Rådene er laget av SINTEF Byggforsk. Svenske meteorologer har utarbeidet klimadataene. En rekke forsikringsselskaper har bidratt.

I løpet av sekunder får du framtidsutsiktene for klimaet på akkurat ditt hjemsted.

I løpet av sekunder får du framtidsutsiktene for klimaet på akkurat ditt hjemsted.

Klikk for å åpne

Rød sitter foran PC-en på kontoret til kollegaen Tomasz Opach, som er forsker ved samme institutt og som også har vært med på å utvikle det nettbaserte visualiseringsverktøyet VisAdapt.

Det er gratis å bruke, og ble nylig lansert på en konferanse i Stockholm. Opach starter verktøyet og kort tid etterpå får han prognoser for framtidig klima i Oslo opp på skjermen.

De neste 40 til 60 årene kan gjennomsnittstemperaturen komme til å stige fra 2 til 5 grader, ifølge beregningene fra Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt.

Det kan komme 990 mm nedbør i året, mot dagens snitt på 888 mm. Det kan komme fem hetebølger i året, altså mer enn tre dager på rad med temperaturer over 25 grader. Det er fire flere enn gjennomsnittet i dag. Og gjennomsnittlig antall dager med skybrudd vil sannsynligvis stige fra cirka 8 til rundt 14.

Hvordan du kan beskytte boligen

Opach viser også hvordan vi enkelt kan få fram kart som visualiserer risikoen for flom i et valgt område. I tillegg kan vi som bor i Norge få oversikt over eksponering av flom, jordskred og storm i et gitt område.

Disse dataene er utviklet ved Geografisk institutt, NTNU, og finnes foreløpig derfor ikke for de andre nordiske landene.

Til slutt viser Opach hvordan verktøyet kan gi oss huseiere råd som gjør oss bedre rustet i møte med klimaendringer. Etter å ha skrevet inn adressen vår, blir vi bedt om å legge inn informasjon om boligen vår – for eksempel om taket er flatt, hva huset er bygget av og om det står på en flat tomt eller i en skråning. Med utgangspunkt i disse dataene får vi byggetekniske råd, utviklet av forskere ved Sintef, om hvordan vi kan beskytte hjemmet vårt mot ulike typer naturskade.

–  Bakgrunnsinformasjonen hjelper brukeren med å forstå hvorfor rådene er relevante. Du vil få ulike råd ut i fra hvor du bor, for eksempel ved kysten eller i innlandet, forklarer Opach.

Forsikringsutbetalingene øker

De siste årene har ekstremvær forårsaket store ødeleggelser i de nordiske landene. I oktober 2014 ble for eksempel Hordaland og Sogn og Fjordane hardt rammet av flom. Over tusen hus ble skadet og mange mistet hjemmene sine. Over 400 millioner kroner er utbetalt i forsikringspenger etter flommen, men i tillegg kommer skader på vei, jernbane og dyrket mark.

De siste årene har ekstremvær forårsaket store ødeleggelser. Foto: Thinkstock

De siste årene har ekstremvær forårsaket store ødeleggelser. Foto: Thinkstock

Klikk for å åpne

De samfunnsøkonomiske følgene av flommen er med andre ord enorme, men vi vet også at dette er noe vi kommer til å møte mer av i årene som kommer.

I Norge dekkes ødeleggelser på hus som følge av naturskader av naturskadepoolen. Etter loven er naturskader direkte forårsaket av skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Skader som skyldes for eksempel lynnedslag, frost, tele, tørke eller styrtregn er ikke naturskader som gir krav på erstatning, og disse dekkes derfor av private forsikringer.

Utbetalinger på grunn av naturskader har økt de siste årene, og er forventet å øke ytterligere i årene som kommer. Samtidig har det vært en dramatisk økning i den siste kategorien, nærmere bestemt i skader på grunn av oversvømmelser som følge av styrtregn. Slike hendelser skaper spesielt store problemer i byene, der rør ikke er laget for å ta unna store mengder overflatevann.

Den nye røykvarsleren?

I perioden 2010 – 2013 betalte forsikringsselskapene ut 4,6 milliarder kroner i naturskader, og ytterligere 3,3 milliarder kroner i overvann- og tilbakeslagsskader, der vann eller kloakk strømmer inn i hus og kjellere. Denne typen skader utgjør nå 35 prosent av alle erstatninger knyttet til vannskader på bygninger i Norge.

–  Vi har alle røykvarslere som beskytter hjemmene våre mot brann, men vi har ikke hatt verktøy som kan beskytte hjemmene våre mot følgene av klimaendringer. VisAdapt viser oss hvilke farer og utfordringer vi kan stå overfor, sier Jan Ketil Rød.

VisAdapt er utviklet gjennom et samarbeid mellom NTNU, SINTEF Byggforsk, Linköpings universitet og Århus universitet. Prosjektet er finansiert av Nordforsk sitt toppforskningsinitiativ innenfor rammen for Nordic Centre of Excellence, NORD-STAR. Forsikringsselskapene som har bidratt i utviklingen av verktøyet er If, Gjensidige, Trygg-Hansa/Codan og Tryg Forsikring.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Kontakt