Til hovedinnhold

Etterisoler når du har sjansen

Etterisoler når du har sjansen

Publisert 25. februar 2015

Skal du oppgradere yrkesbygg, lønner det seg ofte å velge ambisiøs etterisolering av fasaden.

Sinsen skole i Oslo etter oppgradering med etterisolert fasade. Foto: Per Spjudvik, Multiconsult.

Mange yrkesbygninger med yttervegger i mur eller betong har stort behov for rehabilitering og etterisolering. Tilleggskostnadene for ambisiøs etterisolering utgjør ikke så mye.

Å etterisolere uten at man samtidig gjør andre tiltak, lønner seg derimot sjelden. Ny isolering «utenpå» en lite ambisiøs etterisolering er heller ikke lønnsomt. Derfor er det viktig at man tenker ambisiøst og helhetlig fra start, og utnytter anledningen til å energieffektivisere når fasaden først skal rehabiliteres.

Gode eksempler fra inn- og utland

En ny forskningsrapport fra SINTEF Byggforsk viser prinsipper og eksempler på gode, fuktsikre løsninger. Det fokuseres spesielt på overganger, gjennomføringer, innfestinger og hjelpemidler. Eksemplene i rapporten er hentet fra prosjekter i yrkesbygg, men prinsippene og løsningene kan også brukes i boligbygg med liknende konstruksjoner.

Ha en helhetlig plan for oppgraderingen

Fuktsikker etterisolering er i utgangspunktet ingen kunst. Høye energiambisjoner gir bedre komfort og mindre risiko for fuktskader, men krever mer gjennomtenkte løsninger og bedre rutiner. Når man oppgraderer, bør man ha en helhetlig plan som innebærer et mest mulig ubrutt, lufttett sjikt rundt hele bygningskroppen. I tillegg bør isolasjonen, så langt det lar seg gjennomføre, være ubrutt og usvekket rundt hele klimaskjermen. Overganger og gjennomføringer må detaljplanlegges, og arbeidet må følges opp på byggeplassen.

- Manglende planlegging kan ikke kompenseres av bedre utførelse, men gode, enkle detaljer kan bidra til å forebygge dårlig utførelse, sier forsker og arkitekt Michael Klinski ved SINTEF Byggforsk. - Dette gjelder ikke minst ved trinnvis oppgradering, som aldri bør gjennomføres uten en helhetlig plan.

Arkitektur og energi spiller sammen

Et helhetlig energikonsept forutsetter at man ikke ser fasaden isolert fra resten av bygningen, men i sammenheng med tilstøtende bygningsdeler og overgangene mot disse. Rapporten fra SINTEF behandler derfor også løsninger mot terreng og på tak og takterrasser, samt utfordringer i forbindelse med universell utforming.

Å flytte nye vinduer med isolert karm ut i det utvendige isolasjonssjiktet gir lave kuldebroverdier og bidrar til å opprettholde det arkitektoniske uttrykket. Opparbeiding og utflytting av bevaringsverdige enkeltvinduer i kombinasjon med innvendige varevinduer kan gi svært lave kuldebroverdier og god energieffektivitet, selv med glassdelende sprosser utvendig.

- Høye energiambisjoner og bevaring av et visuelt uttrykk trenger ikke å være motsetninger. Å plassere nye vinduer i tidligere posisjon i murveggen vil derimot medføre store kuldebroer, risiko for innvendig kondens og et tydelig endret arkitektonisk uttrykk, forteller Klinski.

- Vi håper rapporten vil bidra til at flere velger energiambisiøs oppgradering når yrkesbygg skal rehabiliteres, avslutter han.

Les mer

Rapporten Ambisiøs energioppgradering med etterisolert fasade: Fuktsikre løsninger for yttervegger og overganger i mur- og betongbygg er et resultat av prosjektet Upgrade Solutions og det tilknyttede internasjonale prosjektet IEA SHC Task 47: Solar Renovation of Non-Residential Buildings.

Seniorforsker