Til hovedinnhold

Dyrekjøpt utflaggings-erfaring

Dyrekjøpt utflaggings-erfaring

Publisert 25. oktober 2016
Flytting av hodearbeid til lavkostland gir ikke nødvendigvis gevinst. En bedrift som forsøkte, har blødd i fem år.
Main intro image
Fersk studie i et hollandsk softwareselskap viste at en nederlandsk programingeniør reelt sett kostet 47 euro per time i gjennomsnitt, mot 65 for en inder i samme jobb. Dette til tross for at den rene timelønnen er vesentlig lavere i India. Stor gjennomtrekk av personale hos den indiske leverandøren var kostnadsdriveren. Illustrasjonsfoto: Rawpixel Ltd / iStock

Av Nils Brede Moe og Per Håkon Meland, seniorforskere i SINTEF

Portrettbilde av mann

Per Håkon Meland er seniorforsker ved SINTEF IKT.

Portrettbilde av mann.

Nils Brede Moe er seniorforsker ved SINTEF IKT.

Jevnlig kommer meldinger om at nordiske selskap setter IT-arbeidet sitt bort til land med lave timepriser. Lokomotiver som Ericsson, Hydro, DNB, Statoil og Telenor har gjort dette lenge. Mange mindre virksomheter vurderer derfor å gjøre det samme.

Men hva skjer egentlig med kostnadene når kunnskapsintensivt arbeid som utvikling og drift av datasystem flyttes fra høykost- til lavkostland?

Vitenskapelige beregninger av dette var lenge mangelvare. Helt til professorene Darja Šmite og Rini van Solingen nylig presenterte resultatene av et nybrottsarbeid.

Šmite er professor i programvareteknikk ved Blekinge tekniska högskola i Sverige. I tillegg er hun forsker i bistilling hos oss i SINTEF. Van Solingen er deltidsprofessor ved Delft University of Technology i Nederland. Sammen har de sett inn bak kulissene i et hollandsk softwareselskap.

Skjulte kostnader fram i lyset

I likhet med et utall vestlige bedrifter, flyttet firmaet utvikling av programvare til India. Men Šmite og van Solingen fant at satsingen ikke hadde nådd «break even» selv etter fem år.

De to la en rekke skjulte kostnader inn i beregningene sine. Svarene viste at en nederlandsk programingeniør reelt sett kostet 47 euro per time i gjennomsnitt, mot 65 for en inder i samme jobb. Dette til tross for at den rene timelønnen er vesentlig lavere i India.

Stor gjennomtrekk av personale hos den indiske leverandøren var kostnadsdriveren.

Anbefaler grundige risikoanalyser

Vår egen forskning på feltet gir grunn til å tro at dette ikke er noe enestående tilfelle. Vi påstår ikke at langveis flytting av arbeid per definisjon er nødt til å gå galt. Det vi ønsker, er å oppfordre alle bedriftsstyrer til å gjøre grundige risikoanalyser før de går til utlandet med kunnskapsarbeid som utvikling og drift av IT-systemer.

Forskningen

Hvem: Darja Šmite og Rini van Solingen
Hva: What’s the True Hourly Cost of Offshoring?
Hvor: IEEE Software

Farene som truer begrenser seg ikke til produktiviteten. De er også i ferd med å tårne seg opp på sikkerhetsområdet. For å ta produktivitetsaspektet først:

Vi har intervjuet ansatte i flere norske bedrifter som har satt bort utvikling av programvare til lavkostland som India, Kina, Vietnam og nasjoner i Øst-Europa. Vi har også snakket med firmaenes samarbeidspartnere der. Disse studiene har vist at flyttingen jevnt over koster mer enn de norske selskapene trodde, at arbeidet mange ganger tar lengre tid enn i Norge, og at kvaliteten ofte blir dårligere.

Klatresystem i arbeidslivet

I India og Kina er klatresystemet i arbeidslivet en viktig grunn til at det er slik. Her er det viktig å gjøre karriere. Ansatte skifter derfor jobb hyppig. Norske bedrifter jobber ofte med avanserte produkter. Men siden de stadig møter nye ansatte i India og Kina, blir resultatet ofte kontinuerlige opplæringsprosjekt. Sånt koster flesk.

Når norske firma kommer med sine relativt små prosjekt, risikerer de også å havne bak mer prestisjefylte jobber i køen.

Også Polen har fått mange IT-oppgaver fra Vesten. Grunnet ny skattelovgivning er det nå mer attraktivt for en polsk IT-arbeider å bli leid inn enn å bli ansatt. Dette har økt gjennomtrekken også hos polske IT-selskap. Dermed er det grunn til å forvente en tilsvarende produktivitetsnedgang der.

Snowden avdekket minefelt

Også sikkerhetsrisikoen knyttet til utflytting av IT-arbeid, kan blir dyr for norske selskap, om den ikke håndteres riktig. Stikkordet er personvern. I 2018 kommer en ny forordning fra EU på dette feltet. Den stiller mye strengere krav til virksomheters behandling av personopplysninger enn loven den vil erstatte her hjemme.

Om slike data blir håndtert på en usikker måte hos en underleverandør, vil det vanke betydelige bøter fra myndighetene.

Presset fra USA om å få utlevert data fra utenlandske servere som ledd i anti-terrorarbeid, er et annet minefelt på dette området. Edward Snowdens avsløringer viser hvor omfattende innsynet har vært.

Det nyetablerte «EU-US Privacy Shield» er riktignok strengere med tanke på hva utleverte data kan brukes til, enn det den tidligere avtalen var. Men før mer erfaring er høstet med det nye rammeverket, er det usikkert om det vil bli slik i praksis. Norske bedriftsstyrer som vurderer «utflagging av data», må også huske at Privacy Shield ikke gjelder utenfor EU.

Glem ikke tyverifaren

I tillegg må risikoen for datatyveri tas med i slike vurderinger. Terskelen for korrupsjon er langt lavere i mange andre land enn her hjemme. Og fordi gjennomtrekken av ansatte er stor i flere av landene som tar imot IT-oppdrag, er det vanskeligere å håndtere tilgangskontroll og datalekkasjer der enn det er i Norge.

Oppsummert er utflytting av IT-arbeid alt annet enn enkelt og rett frem. Høy bevissthet om dette er en klok og billig forsikring for norske virksomheter.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv lørdag 22. oktober 2016 og gjengis her med DNs tillatelse.

Seniorforsker