Til hovedinnhold

Det kan bli rift om sengeplassene på sykehusene etter hvert som eldrebølgen ruller fram, viser tall fra SINTEF.

Ferske beregninger fra sykehusforskere i SINTEF viser at eldrebølgen, som starter for alvor i 2016-17, vil gi dramatiske utslag i helsevesenet dersom befolkningen forsetter å ligge like ofte og like lenge på sykehus som i dag.

– Praktisk umulig

Seniorforsker Stein Ø. Petersen ved SINTEF Teknologi og samfunn står bak beregningene.

Sammen med SINTEF-kollega Asmund Myrbostad, som er spesialist på sykehusplanlegging, understreker han at det er praktisk umulig å bygge ut 5000 nye sengeplasser på 20 år – vi har verken tid nok eller arbeidskraft nok til å betjene dem.

Tiltak kan redusere behovet

De to påpeker at en rekke tiltak kan brukes til å redusere liggetid og antall innleggelser, hvorav noen allerede inngår i regjeringens samhandlingsreform for helsevesenet.

– Men uansett om vi får pasientene ut av sykehussengene raskere enn i dag, så blir de jo ikke plutselig friske. Noen må trolig ta hånd om dem etter utskrivingen, og dette vil kreve arbeidskraft i et helt annet omfang enn i dag, sier seniorforsker Stein Ø. Petersen.

Flere eldre – færre yrkesaktive

Når eldrebølgen
begynner å rulle...


Vanskene som eldrebølgen medfører for helsevesenet, starter om rundt ti år fra nå.

Seinere blir det bare verre.

Eldrebølgen starter for alvor i 2016-17. Da blir det store 1946-kullet 70 år.

Og folks bruk av sykehusene øker markert etter fylte 70 år...

Kilde: Seniorforsker Stein Ø. Petersen, SINTEF Teknologi og samfunn

SINTEFs regnestykke tar utgangpunkt i hvor mye vi brukte de somatiske sykehusene (sykehussektoren minus det psykiske helsevernet) i 2008.

Når det anslåtte sengebehovet blir så høyt i svaret for 2030, så skyldes det at vi da vil ha langt flere eldre enn i dag – og at eldre innlegges oftere og blir værende lengre på sykehuset enn yngre pasienter. Samtidig blir det færre yrkesaktive til å pleie og behandle dem utover i dette århundret.

Ifølge stortingsmeldingen om samhandling i helsevesenet, hadde Norge 190 000 innbyggere på 80 år og mer i år 2000. I 2030 vil tallet være 320 000, ifølge meldingen – og i 2050 vil det stige til 500 000!

Antall mennesker i yrkesaktiv alder per eldre vil være 3,5 i 2030 og 2,9 i 2050 ifølge stortingsmeldingen – mot 4,7 i 2000.

Annenhver ungdom

5000 nye sengeplasser tilsvarer bygging av mellom seks og sju nye Ullevål sykehus.

– Skulle Norge ha klart å bygge ut sykehusene så mye, måtte planleggingen ha startet for lengst. Landet har heller ikke arbeidskraft til å bemanne så mange sengeplasser. Mellom 40 og 50 prosent av hvert årskull med nyutdannede ungdommer måtte ha jobbet i helsevesenet dersom sykehusene skulle hatt 5000 sengeplasser i 2030, og det vil jo være en umulighet sier Petersen og Myrbostad.

Liggetid i fokus

Ifølge de to forskerne tyder ferske kartlegginger på at noen sykehus har ubrukte sengereserver, mens andre ikke har mulighet til å øke belegget.

Spørsmålet om hvor mange sengeplasser sykehussektoren vil trenge i framtida, vil først og fremst være avhengig av hvor lang den gjennomsnittlige liggetida blir. I dag er den gjennomsnittlige liggetida for døgnopphold 4,7 dager.

Petersen og Myrbostad opplyser at liggetida varierer mye sykehusene imellom for samme pasientgruppe, og at vi har lengre liggetider enn for eksempel Danmark.

De mener derfor det ligger forbedringsmuligheter her.

– Men å anslå hvor mye det er realistisk å redusere liggetida i årene framover, det blir ren spekulasjon, sier de to.

Dette er SINTEF-duoen bak budskapet om hva eldrebølgen kan gi av konsekvenser for helsevesenet: seniorforsker Stein Ø. Petersen (over) og seniorrådgiver Asmund Myrbostad.

Flere eldre øker liggetida


Fra 2000 og til nå har den gjennomsnittlige liggetida gått ned med ca én dag.

I denne perioden har antallet eldre vært stabilt.

Stein Ø. Petersen opplyser at vekst i antall eldre i seg selv øker liggetiden: Hvis hver aldersgruppe ligger like lenge på sykehus i 2030 som de gjorde i 2008, vil ”eldrebølgen” alene øke liggetiden med 0,2 dager.

– Skulle liggetiden vise seg å synke med én dag fra nå og fram til 2030, og vi fortsetter å bli innlagt like ofte som i dag, vil vi likevel trenge så mye som 1500 nye sengeplasser i 2030.

–  Og skal vi klare oss med det sengetallet vi har i dag, må liggetiden synke med halvannen dag, sier Stein Ø. Petersen.

Forskernes tiltaksliste

SINTEF-medarbeiderne Asmund Myrbostad og Stein Ø. Petersen lister opp flere tiltak som kan redusere antall innleggelser og liggetida på sykehus:


* Enda flere utskrivningsklare eldre pasienter overføres til kommunale sykehjem eller hjemmebasert omsorg.

* Primærleger blir flinkere til å unngå unødvendige innleggelser.

* Omfanget av dagbehandling ved sykehusene (behandling uten innleggelse) fortsetter å øke.

* Bedre planlegging i sykehus kan redusere liggetiden, f. eks. korte ned på liggetiden før operasjon.


Fortsatt stort behov for årsverk

– Men flere av disse løsningene krever økt bemanning i helsesektoren, selv om de ikke er like pleieintensive som sykehusenes sengeavdelinger, understreker Petersen og Myrbostad.

De peker på flere tiltak som kan bli aktuelle for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft i helsesektoren: Overgang fra deltids- til heltidsstillinger, tilrettelegging for seinere pensjonering, og motivasjonskampanjer for å få unge til å begynne i helsevesenet.

– Kanskje blir det også slik at pårørende må stille opp på en annen måte for å ta seg av nesten friske eldre som samfunnet ikke lenger tar hånd om. Se ikke bort fra at det kanskje ikke bare er barns sykdom som gir rett til fra arbeidet i framtida, sier Stein. Ø. Petersen.

– Dårligere tilbud kan bli følgen

De to sykehusforskerne peker også på faren for at vi må ta til takke med et dårligere sykehustilbud om 20 år enn det vi har hatt fram til nå.

– Det er ikke umulig at terskelen for innleggelse ved framtidas sykehus blir høyere enn vi har vært vant til. I tillegg risikerer vi å få et klassedelt helsevesen, der pasienter med god økonomi kjøper private sykehustjenester som andre pasienter ikke har råd til, sier seniorforsker Stein Ø. Petersen.

Av Svein Tønseth