Siste nytt fra SINTEF

SINTEF og NTNU deltar på klimatoppmøtet COP31 i Antalya med en ny rapport og et tydelig budskap: Vi vet mye om hva som må gjøres. Nå må tempoet opp og løsningene tas i bruk.

Beredskap mot akutt forurensing øverst på agendaen når SINTEF Ocean inngår samarbeidsavtale med Kystverket.

Ny kunnskap om aldring har åpnet for utvikling av legemiddelkandidater. De skal gjøre nerveceller mer motstandsdyktige mot skadene som fører til sykdommen.

Batterirom kan raskt fylles med brennbare gasser og andre farlige stoffer hvis batteriene tar fyr. KSP-prosjektet SafeBESS har undersøkt hva som skal til for å gjøre dem trygge.

Oljefondsjef Nicolai Tangen er bekymret for at kvinner skal bli hengende etter i KI-utviklingen. Men hvor mye vi bruker KI, sier lite om hvor godt vi bruker den. Det avgjørende er om teknologien faktisk gjør arbeidet bedre.

Forskere har undersøkt en av Trondheims historiske brygger med sensorer, lydbølger og digital modellering. Målet var å finne ut om flere hundre år gammelt treverk fortsatt er sterkt nok – uten å ødelegge det.

SINTEFs nye portal Framklim gjør det enklere å avdekke fuktrisiko og andre klimapåkjenninger før byggene prosjekteres og rehabiliteres.

Alderen på luftlinjer som gir oss strøm skal ikke lenger avgjøre hva som kommer først i køen for fornyelse. Sannsynligheten for svikt skal grovsortere køsystemet for luftlinjer.

Under European Hydrogen Week 2026 presenterer SINTEF forskning som skal bidra til å løse noen av de viktigste utfordringene på veien mot en konkurransedyktig europeisk hydrogenøkonomi. Møt oss på Hydrogen Europe Research Pavilion, stand F30.

Ammoniakk brenner uten CO₂-utslipp, men forbrenningen har alltid gitt skadelige nitrogenutslipp. En ny brenner utviklet av Siemens Energy og SINTEF holder dem lave, også ved høyt trykk i en gassturbin.

Forskere ved University of Texas brukte flere måneder på å lete etter kilden til mystiske radiosignaler som ga GPS-forstyrrelser i Europa. Gjennom måledata fra SINTEF, kunne signalene til slutt spores til en russisk satellitt.

Skader etter skred, slik vi så både ved katastrofen i Nepal og kvikkleirskredet i Gjerdrum, kunne vært unngått eller redusert om vi hadde tatt i bruk tilgjengelig informasjon.

Det er godt nytt for strømnettet, for med færre forstyrrelser blir det mindre energitap. Samtidig økes spenningskvaliteten.

Omtrent halvparten av norske boliger vil før eller siden få fuktskader. Langvarig fukt kan føre til omfattende råteangrep, men tidlig kartlegging og riktige tiltak kan begrense skadene.

Hvis du får velge, henter du slimål, brosme eller gapeflyndre i fiskedisken? Eller går du for laks, ørret og torsk? Hvert år kastes rundt 3000 tonn bifangst i Norge. Fisk som kunne blitt spist – og som gjør det bra i smakstester.

Nesten all strømmen et datasenter bruker, ender som varme. Likevel utnyttes nesten ingenting av denne energien i Norge.

Forskerne ved University of Texas lette i flere måneder etter kilden til mystiske radiosignaler observert i forbindelse med GPS-forstyrrelser i Europa. Måledata fra SINTEF ga gjennombruddet: Signalene kunne spores til den russiske satellitten Kosmos...

Norge har tusenvis av kilometer med lavtrafikkerte veier, der behovet for vedlikehold er stort og budsjettene begrensede.