Til hovedinnhold

Petter Nekså tar sin doktorgrad på denne bruken av CO2-teknologien i 1992. På SINTEFs vegne kontakter han Per Samuelsen, sjef i det norske kjølekonsernet Finsam der selskapet Frostmann inngår.

Prototyp i lab'en
Fra Forskningsrådet får samarbeidspartnerne penger til å lage en lab-prototyp.

Norsk utstyrsindustri kobles inn, og anlegget står klart på Gløshaugen i 1995/96.

Pilotanlegg i Larvik
En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt følger, med SINTEF, Frostmann/Finsam, SND og NVE som partnere.

Formålet er å demonstrere teknologien i felten. Konsulentfirmaet
Østconsult i Fredrikstad finner en villig pilotbruker i AS Eggprodukter i Larvik, og installasjon nummer én gjøres i Larvik-bedriften.

Energibesparende
Om vi alle her til lands produserte varmtvannet vårt med slikt utstyr, ville Norge spare 8 TWh kraft, ifølge forskeres overslag. Årsproduksjonen i to og et halvt gasskraftverk av ”Vestlandstypen”. Eller rundt syv prosent av vår årlige vannkraftproduksjon!

Varmt vaskevann
Varmepumper er kjent for at de sparer strøm når de brukes til romoppvarming. I de fleste er det kjemikalier som frakter varmen.

Men når de bygges for det, kan de bruke CO2. Da klarer de å bli gjerrige på strømmen selv når de produserer rykende varmt vaskevann.

Varmepumpa i Larvik nøyer seg med 1/5 av strømforbruket til elektriske beredere!

Også japanske familier sender etter hvert varme tanker til Trondheim, hver gang de mottar strømregninga...


Les videre: Ut i verden – i regi av Shecco