Til hovedinnhold

Det viser forsøk som nylig er gjennomført i vind opp mot stiv kuling i Skarnsundet i Trondheimsfjorden.  Sundet er kjent for sin sterke tidevannsstrøm, som varierer mellom null til en meter i sekundet.

Den nyutviklede ”boblegardina” er tolv meter lang og 1,5 m bred og er utformet som en stor rist kledd med gummislanger som slipper ut luftbobler ved hjelp av kompressorluft. Risten senkes ned i havet til et par meters dyp, og slipper ut en kraftig ”vegg” av luftbobler. Når disse strømmer mot overflata, tar de med seg vannmassene som befinner seg i nærheten på vei opp. Når vannet når overflata, skapes en horisontal overflatestrøm. Det er denne som presser oljen tilbake og hindrer videre spredning. På denne måten blir det lettere å kontrollere og samle opp oljesølet.

Teknologien er utviklet av forskere ved SINTEF, med støtte fra både forskningsrådet og oljebransjen selv.

Roer bølgene – samler oljen
-Vi visste fra før at boblegardina fungerer i stille vann, og at den faktisk har den effekten at den roer ned bølger. Det vi ønsket å teste i dette felt- forsøket, var hvor sterk strøm dette utstyret kunne takle, forteller seniorforsker Grim Eidnes ved SINTEFS avdeling for marin miljøteknologi.

I forsøket ble olje erstattet av bark, av hensyn til miljøet. Og resultatene var oppløftende: Mens tradisjonelle oljelenser klarer å hindre spredning av oljesøl i strøm opp til 40-50 cm i sekundet (1 knop), klarte boblegardina å kontrollere oljesølet i strømhastigheter på rundt 70 cm i sekundet. Det tilsvarer en hastighet på 1,5 knop. Ifølge forskeren åpner dette for nye muligheter for oljevernberedskap i sterk strøm. 

- Det er i prinsippet ingen begrensning for hvor sterk strøm utstyret kan fungere i; jo mer kompressorluft som føres ut av utstyret, jo mer strøm takler den. Men for å doble boblegardinas effekt i forhold til strømmen, ser det ut til at mengden kompressorluft må åtte-dobles, så det er i effekten til kompressorene begrensningen ligger, forklarer Eidnes.

Vidreutvikles
Så langt ser forskerne flere klare fordeler med å bruke boblegardina i stedet for tradisjonelle oljelenser: Den gjør det mulig å effektivt stenge av et sårbart område og hindre oljesølet i å trenge inn dit. Den gjør det også mulig å begrense spredningen av et søl og forbedre muligheten for å samle opp oljen. Siden boblegardina befinner seg nedsenket på et par meters dyp, er det også mulig å kjøre med båt over den. Det er en klar fordel under oljevernaksjoner.

Nå ønsker SINTEF- forskerne å videreutvikle utstyret slik at teknologien kan kommersialiseres:

-I første omgang må vi gjøre utstyret mer fleksibelt, og øke kapasiteten – eksempelvis gjennom å legge luftslangene på rull. Målet blir å gjøre boblegardinen lett å frakte, rigge og ikke minst: utvide kapasiteten gjennom å gjøre den lang nok, sier Grim Eidnes.

Statoil har vært en av flere industripartnere i dette prosjektet.

-Vi har enda ikke mottatt noen sluttrapport fra forsøkene, men vi vil gjøre en evaluering om det vil være aktuelt for Statoil å støtte et videre løp for kommersialisering når denne foreligger, sier forsker Cecilie Fjeld Nygård i Statoil.

- Så langt ser det ut til at boblegardina kan fungere godt som en barriere i kystnære strøk for å hindre spredning av oljesøl inn mot eller ut fra for eksempel en fjord.
Hun påpeker at dette ikke vil være en erstatning, men et eventuelt tillegg til tradisjonelle lenser.

Deltakere: SINTEF Fiskeri og havbruk er ansvarlig prosjektleder, mens SINTEF Marin Miljøteknologi  har vær sterkt involvert sammen med University of California. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd ved PETROMAKS,  Statoil og Eni Norge. I tillegg har Norlense, oljevernforeningen Nofo, og lenseprodusenten Nofi bidratt.

Av Christina Benjaminsen


Kontakt i SINTEF: Seniorforsker Grim Eidnes
Avdeling: Marin miljøteknologi
Telefon:  93 05 85 61
E-post: Grim.Eidnes@sintef.no

Kontakt i STATOIL: Forsker Cecilie Fjeld Nygård,
Telefon:  41 46 72 29