Til hovedinnhold

Automatisk fangstbehandling om bord på snurrevadfartøy

Automatisk fangstbehandling om bord på snurrevadfartøy

Publisert 1. august 2012

Hensikten med prosjektet har vært å utvikle automatiserte fangstbehandlingslinjer for mer effektivprosessering av fisk som gir bedre arbeidsforhold for fiskerne, økt kapasitet og bedre fiskekvalitet.

Sortering og telling av fisk for levende oppbevaring ombord.

SINTEF Fiskeri og havbruk har sammen med flere utstyrsleverandører en betydelig aktivitet  på utvikling og dokumentasjon av teknologiske løsninger for å bedre HMS, fangstkvalitet og effektivitet om bord i snurrevadfartøy. Aktivitetene beskrevet nedenfor er er finansiert av FHF, Forskningsrådets MAROFF-program og SINTEF Fiskeri og havbruk AS.

"Gunnar K" er en større og topp moderne snurrevadbåt eid av Kristoffersen Fiskebåt AS bygget i år 2000 og forlenget til 36 meter i 2009. Den har kvoter for: torsk, sei, hyse, sild og makrell. Båten har kombinasjonsdrift med snurrevad og not. Under snurrevadfiske har båten et mannskap på 7. Ombordtaking og lossing skjer ved pumpesystem levert av C-flow. Torsk hyse og sei blir elektrobedøvd før manuell bløgging. Elektrobedøveren er levert av Seaside AS. Båten har Ikke frysing om bord og leverer kun levende eller fersk fisk.

Hensikten med tokt 1 (Myre i Vesterålen, mars 2011) var: å se hvordan installert fangstbehandlingsutstyr hadde innvirkning på båtens stabilitet, påvirket arbeidssituasjonen for fiskerne (HMS), kvaliteten på fangsten og effektivitet av fangsthåndteringen ombord.  Hensikten tokt 2 (Nordkappbanken, mai 2011) var: å dokumentere oppbevaring av levende fisk om bord før avlivning, finne dødsårsak på torsk ved dødelighet, evaluere effekten av varierende mengde fisk i elektrobedøver og å observere adferden til de ulike artene rett etter elektrobedøving.

Hovedkonklusjonene fra disse to toktene var at:

  • Oppbevaring av levende torsk om bord før bløgging fungerte godt.
  • Dødelighet av torsken i levendefisktanker (liten dødelighet) skyldtes ikke nakkebrudd, men kan komme av trykkfall, fangstbehandlingsskader eller oksygenmangel i tanker.
  • Vi fant ingen signifikante kvalitetsforskjeller mellom dobbeltpumpet og sekket torsk eller hyse.
  • Elektrobedøveren hadde god funksjon, også ved mye fisk samtidig på transportbåndet (ikke forskjell i spenningsbildet).
  • Installert fangstbehandlingsutstyr har ingen vesentlig effekt på fartøystabilitet.
  • Elektrobedøving av fisk før manuell bløgging ga noe økning i effektivitet og bedre HMS
  • Fiskeartene torsk, hyse og sei hadde ulik adferd rett etter bedøving, noe som kan få betydning for design av utstyr for automatisk bløgging.
  • Elektrobedøving av sei fungerte godt (torsk og hyse fungerte også bra som dokumentert tidligere).
  • Det er på prototyper av elektrobedøvere med liknende spenningsbilde vist at det ikke er kvalitetsforskjeller for villfanget torsk og hyse bløgget med eller uten elektrobedøving  først. 

Link til; Rapport fra tokt med snurrevadbåten "Gunnar K", 22. mars 2011

Link til; Rapport fra tokt på Nordkappbanken med snurrevadbåten "Gunnar K", 18.- 24. mai 2011

Link til: Sluttrapport for prosjektet

 

Forskningssjef

Prosjektvarighet:

01.01.2011 - 31.12.2014